Mister Blues, Mister Roots og Mister Soul i kungeriket Sverige. Han har akkurat laget en plate som nylig avdøde Solomon Burke ville ha elsket. Country-soul er Zetterbergs nye vei! Etter å ha oppløst sitt trofaste Sven Zetterberg Bluesband ved inngangen til 2010, for å stå friere til nettopp å velge både hvilken musikk han ville lage og hvem han ville spille konserter med, er ordet annerledes definitivt verdt å spandere om hans nye album. Sammen med ordet sjel og fantastiske vokalprestasjoner! Der Knut Reiersrud går fremover med progressive ideer av rytmikk, groove, funky kombinasjoner og spennende samarbeid med Mighty Sam McClain, går hans svenske bandkamerat fra 80-tallets Four Roosters ubekymret tilbake i tid. Med stil! På ”Grounded in reality” leverer Sven Zetterberg country-soul en Solomon Burke verdig. Samtidig kan du nesten kjenne countrysjelen til karer som Johnny Cash og Kris Kristofferson risse elementer inn i veggene, men Stax og Hi-kompet er aldri langt unna og holder albumet over på stien fargede musikere har fulgt i USA så lenge Sven Zetterberg har vært aktiv som artist. Det er tross alt der han hører hjemme. Lyden av en blåserrekke som oser av Memphis og Willie Mitchell hjelper definitivt til. ”Grounded in reality” har noe av den religiøse preacherman-attityden som Solomon var så sterk på i sin countrysoul, men Zetterberg har også en tilbakelent 50/60-talls rootsy følelse som svinger med en eleganse som er totalt hans egen. Og han har ikke helt glemt bort sin blues heller. Både ”Your heart is just a frigidaire” og ”A darker side of me” henter fram blueseren med overbevisning. Førstnevnte kanskje albumets beste låt etter min mening med en nerve ikke ulik B.B. King på sitt beste. Og sistnevnte har noe av den mer jazzy og mørke balladefølelsen som Tom Waits henter frem når han skriver en blues av og til. Sangeren Sven Zetterberg står fram på dette countrysoul-albumet sammen med albumets generelt gode følelse av tidløshet. En rå følelse av Delbert McClinton på ”A risky lifestyle”, følelsen av soulsangens fløyel liksom Solomon på ”Your love is contagious”, og til og med en følelse av Elvis på åpningssporet ”It slipped right through my hands”. Sven Zetterberg er kan hende ingen ungdom lenger, men ingen ungdom kan synge med en følelse som dette, heller. En nytelse av en countrysoul-plate. Intet mindre!