En debut fra et ungt talent fra Notodden som ikke er blues slik du tenker om blues, men som absolutt har sine klokkeklare blå kvaliteter. 20 år gamle Elly Marvellous innehar en sakral kvalitet man ikke hører altfor ofte i dette landet. En kvalitet og en musikalsk stil der du kan si at Paal Flaata har vært en bastion og et forbilde. Sikkert også for Elly. Elly Marvellous synger med en stemme som har en sjelden farget fylde. Den stemmer ikke liksom helt med bildet av en norsk lyshåret 20-åring, og besitter fraseringer og dybde i sangen som er i seg selv en liten sensasjon. Musikalsk er det singer/songwriter-tradisjoner med elementer av r&b, jazz og folk. Det handler om å lete etter stemninger, om den fine foredlingen av stemmen, og de groovy men dempede og minimaliserte arrangementene som får frem det forannevnte. Tenk deg at Keb Mo, Al Jarreau og Joni Mitchell skrev musikk sammen. Rolige sakrale ballader som illustrerte at det bare var glødelamper i rommet! Elly Marvellous har mye kvalitet i både stemme, arrangement og låtskriving. Jeg tenker at om du ikke er særlig lysten på å spille Paal Flaatas juleplate utenom julehøytiden, så er dette en plate du skulle prøve å få lyttet på. Bare gospel/blues-trakteringen av Blind Lemon Jeffersons ”See that my grave is kept clean” forteller deg at her er det en sjel og omtanke tilstede som er sjelden når så unge artister tolker så gamle bluesklassikere. En perle! Hun tolker også det skotske rockebandet Teenage Fanclubs nydelige ”I don’t want control of you” med samme overlegne evne og hjerterørende resultat. Det er noe Kari Bremnes-stort over den nærheten hun klarer å skape til lytteren. Og Elly har musikerne som gjør det mulig. Eivind Kløverød (Jonas Fjeld) på trommer, Finn Tore Tokle (Fjeld, Unni Wilhelmsen) på bass, Trond Ytterbø (Notodden Blues Band) på munnspill, og Knut Reiersrud på gitar. Jeg får på en måte litt av den ultimate musikkfølelsen som den tyske duoen Friend’N Fellow har levert på sine plater. Elly har en sjelden stemme som i likhet med Marianne Antonsen går mørkere og har et større register enn en kvinnes normale stemme, samtidig som det synes som hun har en musikalsk kontroll og sjel som kan sammenlignes med en Kari Bremnes eller ung Nina Simone. En form for litt sakral, strippet og melankolsk blå musikk som du tar med deg når du vil være litt alene. Når sjelen og tankene trenger pleie, og festskoene er låst inne i skapet. For meg er dette en spesiell plate, en spesiell debut, og et overbevisende talent. La oss alle sne inne med et talent utenom det vanlige. Jeg kan fremdeles nesten ikke tro at denne jenta bare er 20 år!