Dette er ingen vanlig bluesplate etter noen måleparametere, men likefullt en plate som bruker bluesens vibber 100 prosent og ruller avgårde med en blanding av samplet elektronisk musikk, messende gospelblues fra bomullsmarkene og elementer av DJ-house og reggae-dub. Det er rytmene, bluesrytmene, og en suggererende programmert beat krydret med lydeffekter og breaks som er basis når mix&dorp slipper løs sitt nye album. Hjulpet av stemmen til Mississippi-blues-artisten Boo Boo Davis. Resultatet er interessant men ikke grensesprengende på noen måte. Plata har duvet av gårde i spilleren min noen runder og jeg synes det er interessant sett fra et rytmisk og arrangementsmessig perspektiv. Er du interessert i DJ-produserte breaks, house-tilnærminger, funk og reggae-dub så er det mye å henge ørene på her, men er du ute etter musikken alene sitter du tilbake etterpå og lurer på hva du egentlig hørte på. Albumet er mer en stemning, en moderne groove du kler deg i, enn en plate med låter du oppdager og husker. På mange måter er dette en plate som tar opp i seg mange av de ideene Moby gjorde så genialt med sitt grensesprengende Play-album på 90-tallet. Den gang var jeg den eneste anmelderen, så vidt meg bekjent, som gikk ut med terningkast seks og klassiker-lovprisinger. Og jeg fikk rett for Play var så visst årets album i 1999. Det er en ære Jan Mittendorp alias miX&dorp ikke er i nærheten av, selv om forsøket er ærlig og interessant nok.