Enhver gutsy, upolerte og t-bone steak sausete blues-singer og guitar-slinger som lister navn som Fred McDowell, R.L. Burnside, Junior Kimbrough og ikke minst Jessie Mae Hemphill som sine inspirasjonskilder fortjener at vi setter fra oss kaffekoppen, flaska eller hva det måtte være og spisser ørene et øyeblikk. Og grovbygde Malcolm fortjener det! For selv om det er hillcountry-bluesen som er hovedkilden så har han ikke helt glemt sine r&b- og soulinspirerte bluesrøtter. Du kan føle at lydbildet er åpnet litt mer opp som JJ Grey & Mofro selv om den intense suggererende hillcountry-bluesen bærer deg fram slik de nevnte legendene som har inspirert Lightnin’ Malcolm har gjort. Og den åpningen gir plass til så vel soulfølelse som tilbakelent r&b og til og med reggaetakt. Ja, til og med rapperen J Grubbz slipper til på låta ”North Mississippi” og lager et helt spesielt hymne til stedet som har blitt hjemmet for Lightnin’ Malcolm. Nå er Lightnin’ ingen ukjent størrelse etter sitt samarbeid med Cedric Burnside (yes, R.L. Burnsides avkom) som endte med forrige albumutgivelse ”Two man wrecking crew” og suksess i form av Blues Music Awards-prisen. Selv om de gikk hver til sitt etter dette albumet hender det fortsatt de opptrer sammen, men her i dette bandet er det Cameron Kimbrough (Junior Kimbroughs barnebarn) som har tatt over de så monumentale og dyriske trommelydene som er så typisk for Hillcountry-bluesens største artister. ”Keep it in the family” gjelder altså i høyeste grad fortsatt i North Mississippi der Lightnin’ Malcolm klatrer fra Burnsides stammetre og over i Junior Kimbroughs. Hør bare på tittelsporet så skjønner du kanskje hvorfor Lightnin’ Malcolm gjorde byttet. Cedric Burnside var god, men denne Cameron Kimbrough er ”a real animal behind the drums”. Fantastisk groove og fullstendig konge ved siden av Lightnins harvende rå gitarspill. Av og til kan du høre likheter med The Black Keys. Såpass rockete kan det låte. Men det er altså et mer åpent lydbilde her som gjør plass til det mer sjelfulle og kanskje litt texanske oppi North Mississippi-grooven. Et par av låtene mot slutten flater litt ut på interessen, men det er så mye sterkt materiale og så mye nerve i disse fremføringene at du vil være fattig uten Lightnin’ Malcolm featuring Cameron Kimbrough i sommer. Hør nevnte tittelspor, den rå North Mississippi-nerven på ”So many women” eller den litt brassy og soulswingende ”Guilty man”. Kanon stoff dette! Og med en egenart (liksom nevnte JJ Grey & Mofro) som på de beste sporene får meg til å lovprise dette som noe av det beste som har skjedd bluesen i år.