I en alder av 24 år har artisten med den store stemmen stiftet sitt eget plateselskap Stone’d som distribueres av den California-baserte indielabelen Surfdog som blant annet gir ut den tøffeste jenta i rockebransjen, Ani DiFranco. Hun har allerede rukket å imponere alle i platebransjen. Soul, Motown og r&b-kongen Smokey Robinson kaller henne Aretha Joplin, som skulle være selvforklarende nok, og nå har Stones-vokalist Mick Jagger bedt henne bli en del av sitt nye superband sammen med Eurythmics-legenden Dave Stewart. Her er det britiske r&b-fenomenets første album på eget selskap som symbolsk nok har fått tittelen LP1. Og samarbeidet med Dave Stewart er sterkt. Eurythmics-legenden har produsert albumet og har skrevet seks av albumets ti låter sammen med Joss. Det låter litt tøffere, litt mer rocka soul, enn for eksempel Macy Gray. Innen moderne soul og r&b er Joss Stone flere trailerlengder foran alle millionselgende stjerner som stort sett har amerikansk pass og benytter tjenester fra blant annet den norske hitfabrikken Stargate. Nå som Amy Winehouse har gått bort er Joss Stone den viktige kvinnelige artisten som liksom stjerneprodusent Raphael Saadiq ser det som en ære å ta vare på soul og r&b-musikkens tradisjoner samtidig som man fornyer dem. Sånn sett er eget plateselskap, full frihet og hjelpere som Dave Stewart viktige. Åpningslåta ”Newborn”, skrevet av Joss og Dave Stewart, er som et akustisk gospeltog med hendene i været og akkurat et så enkelt og nakent arrangert at den rå stemmekvaliteten til Aretha Joplin kommer helt frem og ut. Og når du er satt i den magiske stemningen kommer albumets singelvalg Karma skrevet sammen med Dave og et kobbel andre låtskrivere inkludert countrydivaen Martina McBride. En tøffere r&b-hit er det lenge siden du har hørt, og om førstelåta på albumet var veldig Aretha så er denne veldig Joplin. Sangprestasjonen som sitter i refrenget på denne låta er så hårene du ikke ante du hadde på ryggen reiser seg som en piasava-kost. Dette er r&b og rockedged soul som ingen andre gjør dette faget. Det er klart at de låtene hun skriver sammen med Dave Stewart er de beste, ja de er virkelig av en annen verden mens et par av de andre er mer gjennomsnittelige saker det er lett å glemme. Så LP1 er ikke feilfri, men kvalitetene på det meste på Joss Stones frigjørings-album er i en særklasse. Jeg kan nesten ikke vente på fortsettelsen. Joss Stone skulle kunne klare selv det å gjøre Mick Jagger interessant igjen!