Er det noen som går lei av en real Texas-boogie som bare går på som et diesellokomotiv? Bluesrock og primal rock’n roll som har gått veien fra Chuck Berry via ZZ Top og til George Thorogood. Om du kjenner at kveldsmaten kommer opp igjen for å hilse på nå så kan jeg si at du neppe vil finne deg til rette på en konsert med bluesrock-institusjonen Texas Twisters fra Oslo. Ekte veteraner i faget gjennom mer enn 20 år som har to tidligere live-innspilte album på samvittigheten. Nå har de for første gang vært i et studio og gjort innspillinger, og albumrelease fant sted på Blues In Hell den første helgen i september. Alvin Lee fra Ten Years After er en av de mange som har skrytt av Texas Twisters liveferdigheter gjennom årene. De har vært et fremragende og hardtarbeidende liveband som dog har holdt en litt lavere profil de senere årene, men som hele tiden har vært der. Nå kan de sette en ny fjær i hatten, for debuten som studioband har resultert over alle forventninger. Med egne sanger hele veien, som det utrolig suggererende tittelsporet skrevet av bandets vokalist (en av to gitarister) Morty Christiansen med hjelp fra resten av bandet, kjenner du nok igjen det diesellokomotivet jeg beskrev i innledningen. For dette er Texas-fyrig bluesrock som går hånd i hånd med noen biter kjøtt sauset inn i barbeque og noen shots med tequila. Musikk som banker hardt på døra en lørdagskveld og ber om drikke. Har du ikke de nevnte ingredienser for hånden så får du improvisere. Start opp apparatet som har stått og støvet i kjelleren, vent tålmodig på dråpene, og dra noen heftige luftgitarsoloer på kjeler, slanger, sukkersekker og andre remedier til den ene fyrige låta etter den andre som strømmer ut av høyttalerne fra Where Eagles Fly. Liksom Kim Wilson og Fabulous Thunderbirds handler det om live-attityde også i studio. Det handler om to hardtarbeidende gitarer, Texaslidenskap i vokalen og bluesrock som aldri kompromisser der den kommer oppover veien kalt rock’n roll i forlengelsen av nevnte Chuck Berry, ZZ Top og George Thorogood. Liksom tidlig ZZ Top er det ganske tunge saker Texas Twisters har lagt på benken. Ten Years After-fyrig og litt britisk på låta ”Wondering” (der Bill Troiani fra Billy T Band er inne som låtskriver sammen med bandet). Ravende og sugende og tungt amerikanske slik du neppe har hørt Fabulous Thunderbirds eller George Thorogood noen gang på glimrende låter som tittelsporet og ”Bitch”. Noen som husker glimrende Arc Angels fra Austin i Texas tidlig på 90-tallet med Doyle Bramhall II og Charlie Sexton? Litt der er Texas Twisters med stor overbevisning. Skiva er mikset av rockegitarist og produsent Johnny Skalleberg (Dumdum Boys), men selve produksjonen har veteranene i Texas Twisters sørget for selv. Råskapen og trøkket fra mer enn 20 år som et av Norges mest overbevisende liveband er godt konservert ned i studio og sparker fra første til siste låt. Kanskje ikke en svigermors drøm - skjønt hvem vet – det er en helt annen generasjon svigermødre på vei inn enn den gammeldagse. Men for oss som elsker kombinasjonen Texas, hårete rock’n roll og fyrig og ballete bluesrock kan Where Eagles Fly aldri komme feil ut en lørdagskveld.