Det er en fornøyelse for fans av lovløs bluesrock å blande seg med Too Slim And The Taildraggers som har vært en favoritt og et kraftsenter i Seattle-området siden 1986. Deres forrige album Free Your Mind (2009) gikk helt til topp 5 på Billboards Bluesalbum liste, og nå som de leverer sitt album nr 16 er det på tide at et relativt stort oppbud norske bluesrock-fans stiller inn radaren riktig og henter albumet hjem til en fest som oser av slidegitar, av utrolig variert bluesrock, og et pådrag som ligger helt i klasse med tidlig Johnny Winter, tidlig Kenny Wayne Shepherd eller undergrunnsfavoritter som Michael Katon og John Mooney. Nettopp variasjonen Tim ”Too Slim” Langford leverer på Shiver gjør at jeg sitter med åpen munn flere ganger og tenker: ”faen, dette er virkelig bra”! Jeg digger dette albumet hemningsløst og skamløst. Endelig en bluesrocker med bred horisont og herlig fri for selvdigger-fenomenet som får mange bluesrockere til å gå bananas i gitarsoloer vi har hørt for mange like av til å gidde å vippe opp øyelokket. Sørstatsrock-følelsen i ”In your corner”, Solomon Burke-følelsen i herlige ”Everybody’s got something” (der den eminente blues/soul-sangeren Curtis Salgado gjør et fenomenalt innhopp), den fete funky Popa Chubby-grooven i ”Workin’”, de ærbødige nikkene til Stevie Ray Vaughan med en feit og rocka gitarshuffle på ”As the tears go by”, det tunge herlige riffet på tittelsporet som viser at Too Slim tross alt kommer fra grønsjrockens hjemby. Attityden er rå, upolert og ekte. Dette er bluesrock som får det til å vibrere i tequila-glassene bortover bardisken. Kicker du ikke på den rå John Mooney-inspirerte slidegitar-manøveren på åpningssporet ”Stoned again” med linjene ”the devil drinks his whiskey and Jesus drinks his wine” så bør du tenke over om du har skrevet det du ville inn i ditt testamente. Det kan være like før lyset går! Andre bredbente rockere som ”Can’t dress it up”, Blues Brothers-utgaven av Warren Haynes Gov’t Mule, eller det nevnte suggererende riffet på tittelsporet skulle være akkurat det tungt medisinerte bluesrockere trenger for å føle at det finnes noen der ute som fortsatt taler deres sak. Skal du sette pengene på bare en plate i bluesrockens navn i høst bør det bli denne!