Serbiske Ana Popovic har de fineste bena i bluesen. Det skal ingen argumentere mot. Når hun også på sitt andre album for Eclecto Groove i 2009, Blind For Love, begynte å levere ekte varer også gjennom bra låtmateriale har det vært en vinn-vinn for de som liker både het gitarblues og en sexy artist. Men den lille gnisten av noe genuint føler jeg har blitt litt mindre tydelig med Unconditional. Ana Popovic har fått inn et A-lag av musikere fra produsent John Porter (Roxy Music, BB King, Los Lonely Boys, Buddy Guy) til den nye hotshot-munnspilleren Jason Ricci, slidegitar-ess Sonny Landreth og r&b og funk-pianisten Jon Cleary fra New Orleans. Men det hjelper ikke at det tekniske sitter som en bjørnelabb i honningkrukka når sjelen er like flyktig å finne som høytflyvende svaler denne regntunge sommeren. Den instrumentale slidegitar-duellen med Sonny Landreth, som de har skrevet sammen, er morsom nok. Og det er en god følelse i hennes egen ”Reset rewind”, som for øvrig har en melodi som ligger veldig nære en meget kjent The Band-klassiker, og ”One room country shack” som er skrevet av bluesmannen Mercy Walton, som slik som Robert Johnson var en pioner. Buddy Guy har spilt inn denne låta tidligere for øvrig. Men jeg savner sjel på denne plata. En ide om hvorfor man skal spille inn låtene. Det holder ikke med en overdose av ren sexappeal og musikalske selvfølgeligheter selv om de er gromt utført med elektrisk og flashy gitarspill. For å si det kort: Jeg ville ikke kastet bort pengene mine på denne.