Det har gått mange små alarmer i blues- og roots-kretser foran denne kredible dansken og hans seks mann sterke band. Innspilt i København i september i år er hans sjette album på syv år et bevis på at det ikke bare er Kim Larsen og Disneyland After Dark som banker rockefoten sin ut på internasjonale scener. Av Thorbjørn og bandets rundt 100 konserter i året foregår rundt to tredjedeler av dem i utlandet. Frankrike, Tyskland og Kanada er land som har lagt sin elsk på en artist som har en stemme man snakker om i samme åndedrag som Ray Charles (hans store forbilde ved siden av B.B. King), Delbert McClinton og David Clayton-Thomas fra Blood, Sweat & Tears. Første møte med Dust & Scratches er ikke en opptur direkte. Med en miks av r&b, hvit soul, enda hvitere blues og lett storband/jazzige horn får man en følelse av Huey Lewis som prøver å hylle Ray Charles foran et hvitt og litt historieløst publikum. Det er ikke tyngde nok i låtene selv om Thorbjørn Risager har en drivende god stemme man slås i bakken av, føler man i starten. For å dra stemmeprakten hjem til vår egen lekegrind, så er den ikke ulik vår egen Carsten Loly som vi kjenner fra Mulens Portland Combo og Four Roosters sammen med Knut Reiersrud. Eller enda mer som glimrende Cato Kristiansen i Remme Brothers. Men om Dust & Scratches ikke sparker deg ned av stolen i første runde så vokser plata fint, og kan trygt anbefales de som liker Delbert McClintons møteplass for drivende rock. Hør åpningssporet ”Single tear” med den herlige Jack Bruce-rullende bass-beaten). Blues ­– hør laidback Clapton-møte en stompy Eli Paperboy Reed på glimrende ”In the back of my mind”. Tung akustisk blues – hør testamentet hans på sjelfulle ”On my way”. Jazzig r&b – hør Ray Charles-inspirert blues i ”Back home”. New Orleansk funky mørk rock – hør ”More” som på mange måter kaster skygger fra Tom Waits barkrakk. Eller sørstats-svingende rootsy country – hør ”All your dollars”. For å si det med Kristian Valens litt ville blikk når han parodierer synske damer og menn som har inntatt tv-kanalenes reality-serier for fullt de siste årene: ”Her e det nåkka”! Dette er ingen dansk rødpølse, men en langt saftigere amerikansk tung pølse der fettprosenten er blåst betydelig opp. Ingen plate å pakke i kofferten når alarmen går og du haster til en øde øy, men en herlig underholdende cd som skapt for lørdagsparty og lange bilturer. Så anbefales – ja, hvertfall litt.