Anført av Adam Douglas raffinerte og elegante gitarspill er The Douglas Group et band som har fått berettiget oppmerksomhet fra så vel landets bluesklubber som etablerte artister som Michael Landau og Kirk Eli Fletcher. Innenfor en kategori av velprodusert soul/fusion/radiopop med elementer av både blues og gospel innimellom har de laget en interessant, tidvis fin, men også tidvis tannløs platedebut. På noen av låtene, som fine ”Be true to me” er det virkelig tilløp til noe veldig flott med med rytmiske delikatesser vi nesten ikke har hørt siden Bruce Hornsbys glansdager. Men på flere av låtene frister skip-funksjonen på kontrollenheten mer enn godt er. Som når de åpner i stil med norske konstellasjoner som Elg (Dance With A Stranger) eller enda mer som bergenske Baba Nation med svulstig fusion/soul/pop på ”All I know”, og følger på med polert kjønnsløs soul ala Jamiroquai på ”Trust in me”. Samtidig er det noe med The Douglas Group jeg liker godt. På samme måte som jeg likte Steely Dans lek med rytmer i sin tid. Den raffinerte soul/blues-følelsen på de rolige låtene ”I just don’t feel like losing you” og ”Now that she’s gone” har mye fin følelse i seg, og selv om Adam crooner vel mye for min smak innimellom så har han en god stemme som kler disse låtene. Musikalsk er dette en glimrende gjeng. Med et raffinert og flinkt sound som mange andre unge band kan misunne dem. Det handler mest av alt om å få inn mer nerve, rive opp poleringen som gjør noe av det Douglas Group gjør for intetsigende. Jeg vil tro at dette materialet er tøffere og røffere live enn på plate, men er spent på hvor dette bandet går videre. De er utstyrt riktig, men bruker det feil. Slik deres samarbeidspartner Kirk Eli Fletcher for øvrig også lenge hadde noe uforløst over seg på sine soloalbum inntil den store åpenbaringen kom for 2-3 år siden. Kirk dukker opp på gitar på bonussporet ”The way you make me feel”!