Det er noen år siden jeg har sagt at: Denne Omar & The Howlers-plata må du ha. Derfor er det godt å få si det igjen – samtidig som jeg gjenopplever hva jeg og mange andre tente på hos denne rå, møkkete, upolerte og hardtrockende Texas-groove-style blues-artisten midt på 80-tallet. Både måten han vrenger stemmen på (nesten som Edgar Broughton, om noen husker det britiske glimrende progressive rockebandet fra tidlig på 70-tallet), og den naturlige måten han blander klassisk rock’n roll, Texas-blues og countrybasert rootsrock minner om Creedence Clearwater Revival med sitt tyngste gir inne. Jeg sier han, for selv om dette er et band, så handler det meste om frontmann Omar aka Kent Dykes. Like ruvende som en fredet bison treffer hans Texas musikk deg som den primalkraften den er formet som og er ment å være. Her er ikke noen sminkepose eller speil å finne i nærheten av innspillingsstudioet. Fra sin base i og rundt Austin i Texas, og med noen svampete røtter fra Hattiesburg i Mississippi der han vokste opp, handler det om testosteronfylt bluesrock ispedd noen av Screamin Jay Hawkins bakgårdshyl og John Fogertys countryfikserte rock. Med en Best Of-avdeling på CD1 med klassikere som ”Border girl”, ”Hard times in the land of plenty”, ”Wall of pride” og ”Mississippi hoo doo man”, og en CD2 som har fått navnet Omar’s Picks med låter som har betydd noe spesielt for Omar gjennom karrieren, blant annet coverlåter av Willie Dixon og Clarence Gatemouth Brown, er dette juleaften og nyttårspartyet på en gang. Hvertfall om rootsy rock og møkkete Mississippi-blues sluset over i Colorado River som renner forbi Austin høres ut som å kunne passe på ditt menykart for lørdagskvelden. På sitt beste, som denne samlingen så fint illustrerer, er Omar & The Howlers en pur naturkraft. Perfekt konservert på dette samlealbumet som er satt sammen med hele 30 sanger. Og med god følelse for Omars idé.