Når Mr. Notodden og Mr Notodden Blues Band trår frem med soloalbumet Morragry, og åpningen minner om en bluesy og prosaisk Ole Paus, så skjønner du at det har rent mer vann i Heddalsvannet og nedover Telemarkskanalen enn du hadde trodd var mulig. Og godt er det. At en av landets fremste bluesstørrelser og evigkjempende ambassadører for den musikken vi elsker går veldig personlig, og reflekterer sitt ståsted og sin alder på norsk, er akkurat den ingrediensen som gjør Morragry til noe sjeldent ekte. Ok, det kunne vært en Ole Paus som beskriver kjærligheten med en dyp og inderlig omsorg, sjenanse og prosaisk ærlighet slik Trond Ytterbø gjør meget treffende på åpningslåta ”Fant aldri ord”. Men jo lenger ut i låta du kommer jo mer ranglende og rocka gitarer trer frem på scenen. Nesten som en Tom Petty. Det sparker! Det er ingen tvil om at Trond Ytterbø har en brennende sjel for bluestrubaduren. Og om Ole Paus allerede sitter ved bordet så kjenner du også igjen hans bysbarn Kåre Virud når Trond kler seg ytterligere naken, stemmer i munnspillet, og reflekterer over livet på sanger som ”En dag” og sparker ned gjerdestolper på den visjonære ”I går, i dag, i morra” med linjene ”i går var jeg sta og umedgjørlig, men i morra skal jeg bli best”. Selv om tekstene for en del handler om et liv man ser i speilet, reflekterer over, er det altså ingen tegn til at bluesveteranen har tenkt å legge seg helt ned. Over halvparten av låtene er spilt inn i Mytown Studio i Vestfossen, og bare en mindre del i det mer beryktede Juke Joint Studio på Notodden. Måten de har jobbet med gammelt klassisk utstyr fra mikrofoner til rørforsterkere og annet vintage materiale har resultert i en del glimrende lydinnspillinger herfra de siste årene, og låtene Trond Ytterbø har spilt inn her stikker seg frem. Fra den rockete ”Ta en skål for meg” som rocker parketten helt på høyde med en norsk Tom Petty, til den andre ytterkanten med en sart ballade til de som føler seg utafor i samfunnet med ”En stein i veggen”. De sistnevnte to låter viser hvilket spekter Trond Ytterbø makter å behandle og samtidig få til et nydelig hele. Hvilken bredde Morragry speiler, og hvor personlig den er ment. Med tekstlinjene: ”Du som alltid står i skyggen, du som alltid står litt bak, du som aldri lyset faller på, du skal løfte ditt hode, tre inn i lyset, du er viktig – en del av det hele” kunne sistnevnte låt være en naturlig låt å fronte enhver happening på tv der temaet er medmenneskelighet. Enten det er en innsamlingsaksjon, Frelsesarmeens julekonserter eller mer personlige settinger med Pastor Egil Svartdahl på TV2. Dette er en blueskar som setter seg ned på trappa, godt ut i livet. Som gjør ting han aldri har turt være personlig nok til å gjøre før, og samtidig gnistrer til innimellom og viser at rocken og blues­rebellen er der potent som alltid. En bluestrubadur som rekker deg sitt hjerte i håp om at det er godt nok. Det er det – i bøttevis!