At Sean Carney fra Columbus, Ohio er en fantastisk bluesgitarist er gammelt nytt, særlig for den håndfullen (sukk) med publikummere som fikk med seg konserten hans i Oslo på ettersommeren. Jeg er LITT usikker på hvilken utgivelse den foreliggende er i rekken, enten fire eller ni - avhengig av om du teller med et større antall samleplater gitt ut for å støtte kreftforskning – han samlet inn i overkant av femti tusen dollar på den første. I 2007 vant Carney International Blues Challenge i Memphis, og en rekke dører åpnet seg for gitaristen som på det tidspunktet hadde holdt det gående i 25 år. Han har turnert med en lang rekke bluesstorheter, og har arbeidet i studio med såvel Jimmy Thackery som Duke Robillard. Her er Carney med mye av det samme bandet som var i Oslo (sukk), og han er i storform. Gjest i denne runden er munnspilleren Omar Coleman som også bidrar med tre av låtene på CDen. Carney nøyer seg med å dele komponistcredits med Coleman på én låt, men tro nå ikke av den grunn at han tar lett på det. Et usannsynlig kresent utvalg låter spenner fra Sonny Boy Williamson via Jimmy Reed, BB King, Buddy Guy og Roosevelt Sykes, og dette gir Carney rik anledning til å demonstrere hvorfor han er i elitesjiktet på det instrumentet og i den genren han har valgt seg. Omar Colemans "Very Lucky Man" drar det hele i gang og festen er i gang. En sprudlende opplagt Carney gir en riktig underholdende undervisningstime i ekstremt dansbar elektrisk blues over de neste tolv låtene. FOR da har han en overraskelse på lur til oss. Han setter seg ned med den akustiske gitaren og gjør en vakker tolkning av James B. Odens "She's Nineteen Years Old", så fin at det er til å grine av. Og brått blir det en helt annen sang enn den med rimelig høy gammal gris-faktor som Muddy Waters gjorde på syttitallet. Før han runder av det hele med Amos Blakemores "Checkin' On My Baby" som også er vakkert gjort på akustisk gitar, og til å få klump i halsen av. Gjør deg selv en tjeneste, bli kjent med Sean Carney - i dag.