JP Soars ble født I California, vokste opp I Arkansas og har bodd i Florida siden midt på åttitallet. Han har spilt i ekstremmetallband og lister opp så vel Wes Montgomery som Django Reinhardt som forbilder. Det kan derfor ses på som en Guds lykke at han traff og arbeidet med Jessie Mae Hemphill i en lang periode før hun ble borte. Fordi han har plukket opp fingerspillet fra Hill Country-bluesen nord i Mississippi, og ikke minst fordi han spiller jevnlig med en fyr som Jimmy Thackery, som han også har turnert med. Dette løfter Soars’ egne ting opp i en kategori der du definitivt burde være oppmerksom på ham. Soars har også laget seg sin versjon av en Diddley bow – om enn han feiger litt ut og bruker to strenger i stedet for den ene som er vanlig – men akkurat det skal vi ikke holde mot ham. Soars vant også International Blues Challenge i 2009. For musikalsk tar dette oss på senga der han smeller i vei med en tight og funky staxpastisj som plata har fått navn etter, før han tar det ned med en slepende og sugende bluesrocker. Hot Little Woman gjør mer enn å nikke til jivelåtene fra 50-tallet som Duke Robillard ellers er en av de fremste fanebærerne for. Doggin' høres grisete ut, og her er vi i ZZ Top, Hill Country Revue og Lynyrd Skynyrd land - blytungt, sugende og sinnsykt svingende kult. Forøvrig kåret til ukas kuleste låt på radiokanalen til Little Steven for noen uker siden. JP Soars vil gjerne vise oss alt han kan, og det ER mye - Back Of My Mind som følger er en egentlig helt ulogisk hybrid av boogie og soul, men her sitter det som støpt. Og uansett hvor han beveger seg musikalsk, i det øyeblikk han tar i gitaren får Hr. Soars det til å klø i rytmefoten. To coverlåter, og ellers holder Soars seg til selvskrevet stoff. The Hustle (Is On) er nok en låt som Roomful Of Blues hadde blødd for, og Louisiana Reds Sweet Blood Call leveres med en overbevisning som hadde gjort det gamle hedersmannen varm om hjertet. Og selv om dette spriker genremessig underveis er denne plata en av de sjeldne i dag som er HELT renset for musikalske gymsokker. Det vil forundre meg mye om du ikke finner JP Soars på festivalrunde til sommeren, men det beste av alt er at du ikke trenger å tro på det jeg skriver. Logg deg inn på www.jpsoars.com - der får du smakebiter av samtlige låter, og hvis din lokale plateforhandler ikke klarer å skaffe skiva kan den enkelt kjøpes der - LITT tekstreklame får passere for folk som gir ut platene sine selv. Et prakteksempel på at du ikke skal skue hunden på hårene, for innpakningen her er nesten imponerende harry. Bør ikke spille noen rolle når musikken er så avsindig bra. Spill ofte og høyt!