Bluesfest i Longyearbyen
Mens dagslyset svinner og polarnatten nærmer seg, kunne festivalen by på 14 band, som gjorde 31 konserter på 11 forskjellige scener. Naturen sørger for et naturlig blålys som farger de vakre fjellene som rammer inn byen. Longyearbyen har vært hardt rammet av koronapandemien, det har vært lite turister i byen, og høy arbeidsledighet. Da regjeringen lettet på alle tiltakene som har gjort festivalplanlegging så nervepirrende og vanskelig i år, øynet festivalledelsen sjansen til å kunne arrangere en langt på vei vanlig festival. Etter en sjekk med det lokale næringslivet, ble det avklart at de kunne stille med lokaler, ansatte og varer, og det ble trykket på startknappen.
Konferansier Jostein Forsberg åpnet seansen på kulturhuset syngende og munnspillende på vei til scenen, og bandt åpningen fint sammen. Vi fikk også musikalske smakebiter fra årets program, og artistene ble presentert og intervjuet av Jostein Forsberg. Først ut var The Jelly Roll Men som var på Svalbard for første gang. De har blitt favorittleverandører av gammal blues for så mange av oss, og stilte i nypressede dresser for anledningen.
Tommy Kristiansen og Dalegaarden Blues Company var neste band ut. Tommy er tilbake der han startet, og spiller blues igjen. I det korte artistintervjuet med Jostein, fortalte Tommy at det var lenge siden han hadde spilt blues, og at det var litt skummelt å være tilbake. Men etter entusiasmen fra publikum under åpningen, og under konserten på Svalbar senere på kvelden å dømme, har han ikke noe å være engstelig for. Trioen fungerte utmerket, og lød tett og fett.
Som eneste utenlandske artist i år, har Mike Andersen tatt turen fra Danmark (bildet under). Han opptrådte både solo og med bandet sitt. På åpningen spilte han solo, en fin opplevelse. Siste artist ut på åpningen, var veteranene i Bergen Blues Band. Etter mange års pause, er de tilbake på scenen, og de gjorde et flott innslag. Bandet la i sin tid på mange måter grunnlaget for bluesinteressen her til lands.
Det var innslag og hilsener fra festivalleder Espen Helgesen, kultursjef i Longyearbyen, Are Mundal, Kristin Mork fra samarbeidspartnere og Einar Brattlie på vegne av Norsk Bluesunion og Bluesnews. Svalbard har vært hardt rammet av pandemien, og det har vært lite turister i byen. De lokale fremhevet at det var hyggelig å igjen se ukjente fjes i byen, og gledet seg til konserter.
Senere på torsdagskvelden var det konsert på Kroa, først med The Jelly Roll Men, før JT Lauritsen & The Buckshot Hunters avsluttet, mens Reidar Larsen spilte med Marith Endresen på Svalbar, før Tommy og bandet avsluttet kvelden der.
Fredag formiddag fikk den yngre garde stifte bekjentskap med bluesen, gjennom konsertene Jelly Roll Men holdt i kulturhuset. Først var det barnehagene samt 1. og 2. klasse sin tur, og de yngste tødde fort opp. Litt senere kom de eldre elevene, og fikk høre blues og litt blueshistorie. (Bildet under).
I tillegg til vanlige klubbkonserter har festivalen også unike konserter på helt spesielle steder. På Svalbard Bryggeri kunne man oppleve JG Hansen, mens Håkon Høye & The Honey Tones spilte i Gruve 3. På Gruvelageret ble det servert treretters middag med dertil hørende viner og musikk fra Marith Endresen, Monika Nordli og Steinar Albrigtsen. Middagen er et populært arrangement, som selger ut hvert år.
Fredag ble det arrangert en veldig hyggelig blueslunch, med musikk av Tommy Kristiansen & co, samt Mike Andersen solo. Øyvind Rønning intervjuet også Reidar Larsen, som fortalte så mangt fra sin over 50 år lange musikerkarriere og ga noen musikalske smakebiter. Blueslunsjen lørdag var på Kroa, der JT Lauritsen & the Buckshot Hunters startet dagen før Øyvind Rønning intervjuet Adam Douglas. Senere ble det jam der Johnny Augland kapret trekkspillet til Jan Tore, og spilte trekkspill i band for første gang, – ifølge han selv.
Adam Douglas ble intervjuet av Øyvind Rønning. (Foto: Nina Hanssen).
Lørdag var det konsert på Huset, byens gamle samlingssted. I år var det kun 2. etasje som ble brukt, og det var strålende konserter med Adam Douglas, Mike Andersen Band og de gjenforente Vidar Busk & His True Believers. Det var også konserter på spillestedene nede i sentrum, med Bjørn Berge, Tommy Kristiansen, Bergen Blues Band, Steinar Albrigtsen & Monika Nordli, Spoonful of Blues, JG Hansen og The Jelly Roll Men.
Bjørn Berge. Under: Reidar Larsen Band. (Foto: Nina Hanssen).
Søndag var siste festivaldag. Tradisjonen tro ble det på ettermiddagen arrangert konsert i Svalbard Kirke. Sogneprest i Svalbard Kirke, Siv Limstrand, ønsket velkommen til den enkle, men hyggelige kirken, og knyttet bluesen opp mot årets TV-aksjon ”Barn, ikke brud” på en fin måte. For slaveri forekommer også i dag, det var ikke bare noe som skjedde da afrikanere ble fraktet over havet til Amerika for å jobbe på plantasjene. Hun fremhevet at musikken hadde rommet både protest og håp til alle tider. Årets musikere i kirken var Reidar Larsen, som har gjort mange gospelkonserter tidligere, hans datter Hanne Stølen, og Marith Endresen.
Dark Season Blues ble, tradisjonen tro, avsluttet med en jam søndag kveld. De musikerne som var igjen på Svalbard møttes, og publikum stilte fulltallig opp. Kroa var stappfull av folk som ville ha med de siste blå tonene for denne gang. JT Lauritzen var jamvert, og sørget for at det stadig var interessante kombinasjoner av musikere på scenen. Også de lokale musikantene fikk prøve seg, med gruppen The Locals, løselig ledet av festivalartist JG Hansen. Hungry John og Jostein Forsberg fikk spille sammen for første gang, en forrykende munnspill-duell.
Mandag 25. var siste dag hvor man kunne se sola i Longyearbyen. Da forsvant den, og dukker ikke opp før om tre måneder. Byen går inn i den stille sesongen, polarnatten. De siste festivalgjestene reiste til fastlandet, mens de lokale kunne gå mørketiden i møte med gode konsertopplevelser friskt i minne.
Arrangørene fra Longyearbyen Bluesklubb, Espen, Gry, Harriet, Håvar, Kjell, Vigdis og Rune, samt alle deres hjelpere gjorde en fantastisk jobb med å produsere en hyggelig, veldrevet og vellykket festival – hatten av for dem!
Les mer om festivalen i neste nummer av Bluesnews.