Bluesnews

Konsertene ble innledet torsdag kveld med en konsert i Mo kirke. Dette var første gang festivalen prøvde dette, og det ble en vellykket kveld med Monika Nordli og Steinar Albrigtsen som stod for musikken og med over 100 besøkende.
Resten av konsertene foregikk på kulturhuset Park 22, der klubben også arrangerer sine medlemskvelder. Dette ligger midt i sentrum, og man kan overnatte rett ved siden av. Lokalet fungerte fint, med mange sitteplasser ute i det flotte sommerværet, og godt med hyggelige sitteplasser inne foran scenen. Selv festivalmaten var lokal, det ble servert reinpølse og reinburger.

Barnekonsert og åpning
Fredag formiddag var stedets barnehager invitert til konsert med Monika Nordli og Steinar Albrigtsen. 100 glade barn fikk en fin introduksjon til bluesen.
Festivalen ble offisielt åpnet fredag kveld av ordfører i Rana Kommune, Geir Waage. Han fremhevet i åpningstalen sin det gode arbeidet bluesklubben hadde gjort for blues i byen og på Helgeland siden oppstarten i 2019, og nevnte også alt arbeidet som frivillige utfører før og under festivalen.

Gammalt ræl
Kveldens program startet med duoen Ronald Ottesen (vokal/munnspill) og Kai Fjeldberg (vokal/gitar/sigarboks-gitar), to svært dyktige musikere som begge spiller i bandet Blues Express. De spilte «gammalt ræl», som Torvaldsen ville kalt det, forklarte Kai, med glimt i øyet. Duoen spilte låter av folk som Big Walter Horton og Sonny Boy Williamson og andre klassiske bluesartister. Konserten ble en flott start på fredagskvelden.

Bluespionerer
Neste band ut var veteranene i Notodden Bluesband. Det legendariske bandet ble startet for snart 50 år siden, og var pionerer på den norske bluesscenen. De har turnert over hele Norge og har også spilt på Mo tidligere. Bandet vekket dansefoten hos publikum, og ga oss et sett med svingende låter på både norsk og engelsk.

Veteranene Notodden Bluesband. (Foto: Nina Hanssen).

Soul Project
Det neste bandet var et lokalt band, Sigrid Brennhaug og hennes Soul Project. Brennhaug har sunget i mange sammenhenger, har samarbeidet med Marie Bergman og The Real Thing og sunget i forestillingen Ladies Night. Hun var også deltager i sangkonkurransen The Voice på TV2, der hun klarte kunststykket å få alle de fire dommerne til å snu seg for å få henne på sitt team under sin audition. Sigrid og hennes dyktige band blåste rett og slett bakoversveis på publikum! Hun har en fantastisk stemme og et energisk nærvær på scenen og leverte et sett med høy energi. Vi fikk høre låter som Messing With The Kid, A Change is Gonna Come og Black Velvet, og låtene frembragte vekselvis gåsehud og jubel hos publikum, som kvitterte med begeistret trampeklapp etter konserten. Dette er et band arrangører der ute bør merke seg!

The Blues Express leverte et energisk sett. (Foto: Nina Hanssen).

Blues Express 
hadde fått æren av å avslutte fredagskvelden. Fjeldberg og Ottesen var tilbake etter sitt duo-sett, nå med resten av bandet, Trond Hansen på bass og Kåre Amundsen på trommer. Bandet var denne gang forsterket med tangenter, traktert av Kenneth Hammer. De leverte som vanlig et energisk og variert sett, hvor de også prøvde ut noen nyskrevne låter. Det låt veldig bra!

Ung Blues
Lørdagen kom med flott sommervær, og klokken tolv var det tid for Ung Blues, festivalens gratiskonsert for ungdommen. Og hva var mer naturlig enn å la Otto Junior stå for musikken? Otto med Theis Jakob på bass, Ola Grindbakken på trommer og Leo Haugen Wyller på keys er et utrolig samspilt band, der alle musikerne får skinne med soloer. Bandet låter kanonbra, rett og slett. Otto fikk besøk på scena av lokale Max på 15 år, som fikk være med på gitar på et nummer. 

Det var også Otto Junior Band som åpnet kveldsprogrammet på Park 22. Nå spilte de et helt annet sett enn tidligere i dag, og bød på mange nye egne låter. Bandet fikk også besøk av Krissy Matthews på scenen, og sammen gjorde de Billy Cobhams Stratus.

Over: Otto Junior Band. Under: Ernst Nikolaisen, Steinar Albrigten og Monika Nordli. (Foto: Nina Hanssen).

Steinar og Monika
Festivalens hardtarbeidene trio bestående av Monika Nordli, Steinar Albrigtsen og Ernst Nikolaisen roet det litt ned etter Otto og gjengens energiutblåsning. Vi fikk høre låter fra både Steinar og Monika sin låtkatalog, samt utvalgte coverlåter. Trioen består av tre dyktige gitarister, to gode vokalister og i tillegg til de gode låtene serveres det ramsalte historier og slående vitser.

Krissy Matthews og hans Viking Band sørget for å fyre opp publikum igjen med sin heftige bluesrock. Krissy var overalt på scenen, mens hans norske band bestående av Trond Hansen på bass og Kåre Amundsen på trommer sørget for stødig komp. Krissy spilte en fin versjon av Howlin’ Wolfs signaturlåt 44, hvor han også spilte munnspill, og spilte også sin sang Mormor, en hilsen til hans avdøde norske mormor.

Over Krissy Matthews. Under. Knut Reiersrud. (Foto: Nina Hanssen).

Knut Reiersrud Allstar Band 
sørget for å avslutte festivalhelgen på aller ypperste vis. Knut hadde plukket musikere fra regionen som sine ‘allstars’ denne kvelden, og stilte med et veldig dyktig og lydhørt band, som fulgte sjefens mange musikalske innfall uten problemer. På trommer stilte Frank Marstokk, legendarisk trommeslager fra blant annet progrockbandet Freak, som fikk stjernestatus i København på starten av 1970-tallet. På keys fant vi Tor Petter Aanes og på bass Holger Sjåvik. Alle svært dyktige musikere som sørget for tonefølge til Reiersruds låter. Knut Reiersrud har heldigvis en naturlig scene-autoritet som stilner publikumsskravlinga som gjerne oppstår en sen lørdagskveld. På sin versjon av Mr. Bojangles klarte Knut å engasjere publikum i tostemt allsang. Han kalte opp Monika Nordli til en nydelig duett. – En av de fineste stemmene jeg vet om, erklærte Knut. Helt til slutt ble Otto Junior og Krissy invitert til å gi alt i et forrykende avslutningsnummer.

Myken
Lydfolket, Kristian og Bulle, sto på sent og tidlig, og sørget for fin lyd hele helga.
Som en ekstra rosin i pølsa, arrangerte festivalen i tillegg en tur til den lille øya Myken, som ligger helt ute i havgapet, fra søndag til mandag. Den sjarmerende øya har kun 12 fastboende.
Etter en kjøretur til ferjekaia og en time i båt, kunne rundt 45 gjester klatre opp på kaia på Myken. Festivalen hadde booket det meste av overnattingsmuligheter på øya, og alle ble fordelt på de forskjellige stedene. Selv havnet vi på den gamle skolen som nå er nedlagt, og har gjenoppstått som Seng & Suppe.

Øya har noe så eksotisk som et eget whisky-destilleri, med produksjonslokaler på kaia og lagringsplass for utallige tønner med ferdige varer i den flotte Whiskykatedralen. Vi fikk et informativt foredrag om produksjon av edle dråper på en liten øy og gründerreisen folket på Myken har vært på. Selvfølgelig må det være musikk når bluesfolket er på tur.
Monika Nordli, Steinar Albrigtsen og Ernst Nikolaisen hadde blitt med utover, og spilte en flott og svært stemningsfull konsert i katedralen om kvelden.
Mens noen fant senga etter konserten, var andre ute og feiret midnattsola.
Etter frokost og litt sightseeing rundt på øya neste morgen, bordet vi igjen båten og dro tilbake til fastlandet og hverdags-mandagen.

Fornøyd festivalsjef
Festivalsjef Jørgen Svarthoel var godt fornøyd med helgas festival. Det var ingen store utfordringer og godt med besøk, så det planlegges festival også neste år.
Tuff Enuff Bluesfestival var et veldig hyggelig bekjentskap, og kan anbefales på det varmeste. Festivalen er liten nok til å være intim og hyggelig, men stor nok til å by på fine artister og et variert program. Man slipper heseblesende løping fra scene til scene, her får man enkelt med seg alt som skjer. I Mo i Rana, rett under Polarsirkelen, treffer man hyggelige folk, gamle og nye bluesvenner, hører god blues og nyter en godt tilrettelagt festival. 
Stor takk til festivalsjef Jørgen Svarthoel og hans crew fra Tuff Enuff som var perfekte verter og til alle artistene som underholdt oss gjennom helga.
Og syntes du at en bluesfestival oppe under Polarsirkelen høres gøy ut, arrangeres neste års festival 10. – 13. juni.