God stemning på Dalane Bluesfestival
Tre scener hadde festivalen i år, blant dem Skrivergården som var ny av året og var en erstatning for den tidligere festivalscena «Sykkelverkstedet». Alle scenene var klokelig bygget regntette og vestlandssikre! Det tok kun 3-4 minutter å gå mellom dem, og med tre konserter parallelt kom dette godt med for en tilårskommen skribent.
Svenske Anton Hultquist sa på fredagen at «Vi vil applaudere Norge, dere vet å ta vare på artister og å gå på konserter!» Denne sympatiske «brorsan» skal gi ut sin debut-skive til høsten, og de spilte så «tight» og fint i Egersund at den nok blir utsolgt fort! Det er ikke siste gang vi hører Hultquist på norske scener!
Vemodig vakkert, troverdig, lunt og dønn stødig synger Trond Granlund seg inn i hjertene våre. Han har vært der før, og vi åpner gjerne opp hjertedøra! Flotte gitarsoloer leverer Roar Vangen på rekke og rad. En umåtelig vakker trompet traktert av Bjørn Mattis bidrar også til mye av magien som Trond strør over oss i teltet i Egersund.
Over: Trond Granlund sang seg inn i hjertene til publikum. Under: Kurt Slevigen leverte reinspikka Chicagoblues. (Foto: Ole Christian Wold Haavik).
Kurt Slevigen Band spilte på Johan Feyer-scenen og leverte munnspill- og gitarkunst på høyt nivå! Arne Rasmussens munnspillsoloer fikk mojoen til å svaie i ryggen på samtlige fremmøtte! Folk koste seg masse og danset til Chicagobluesen fra dette erfarne og modne bandet!
Harstad & Høye fikk slippe til sist på fredagskvelden i Skrivergården og spilte over i lørdagen da salen ikke fikk nok av den dansevennlige musikken. Kvalitet og spilleglede kjennetegner disse, og det satte selvsagt publikum pris på.
Joe Rusi styrte lørdagsjam’en med et smil og fikk dratt i smilebåndet og dansefoten hos de fleste! Med seg hadde han bandet sitt, som ble byttet ut med så mange som mulig. Mange gode musikere fikk prøve seg her. Plutselig kom det også to lyrikere opp på scenen. Ingvar Hovland leste egne dikt med blues som bakteppe og sannelig fikk vi og et erotisk dikt av Bjarne Ormestad! Dette fungerte meget godt!
Elise Frank var et friskt pust med uptempo punkrock og bluesrock. De franske musikerne hadde kjørt bil helt ifra Spania, og Elise var tydelig 110% motivert for å levere med eget originalt og energirikt materiale, og det traff meget godt!
Over: Franske Elise Frank. Under: Joe Rusi sto for jam'en under festivalen. (Foto: Ole Christian Wold Haavik).
Britisk heavyrock basert på blues og bluesrock fra 60-70-tallet låt fett med de unge, italienske musikerne i Strange Kind Of Women. De feide all usikkerhet av banen, og vi lot oss velvillig bli dratt med inn i deres univers av orgel/el-gitar og høyt volum! Eliana, som er grunnleggeren av dette Deep Purple-coverbandet, har en sceneglede som umiddelbart smitter over på publikum!
I tillegg til jentene i Strange Kind of Women var det den unge britiske gitaristen Toby Lee og hans band som samlet flest folk i festivalteltet. De skapte med festivalens mest rocka konserter stor stemning på lørdagskvelden.
Det italienske Deep Purple-triutebandet Strange Kind of Women skapte stor stemning lørdag kveld. (Foto: Ole Christian Wold Haavik).
