Bluesnews

Undertegnede har vokst opp med hurtigruta som livsnerve i Lofoten på 60- og 70-tallet, og fikk underveis på den første etappen fra sør til nord oppleve at dyktigheten og sjømannskunnskapene jeg vokste opp med for 50 år siden lever i beste velgående, også på disse moderne og delvis elektrisk drevne skipene som fortsetter å tjene landet og kysten. Havilas fire skip er lastet med verdens største batteripakke installert på passasjerskip. Det betyr at skipene kan seile i fire timer helt utslippsfritt. Slik kan de besøke sårbare fjorder, som verdensarven Geirangerfjorden, uten bekymring for miljøavtrykket. Skipene har betydelig mindre utslipp enn sine konkurrenter, og er opptatt av miljø, de serverer kortreist mat og har tatt grep for å minske matsvinn. 
Vi får vite underveis at kapteinen er musikkentusiast og lever svært godt med musikken som kan høres fra øverste dekk ned på broa på dekk 8. Også sjøfolk liker blues, det kan også flere i besetningen bekrefte ved at de gjerne tar med seg noen av konsertene mellom vaktene. Lugarene har moderne innredning med lys som slår seg automatisk på og liksom hilser deg velkommen, – som en butler som alltid er på jobb. Og vi må ikke glemme det travle, men likevel alltid blide mannskapet ombord som sørget for at tre velanrettede måltider hver dag ble til en liten fest. For ikke å snakke om muligheten til å innta musikalske høydepunkter kveld etter kveld der man minst av alt kunne vente å finne dem: Langt til sjøs ute i den norske skjærgården. 

Fornøyde cruisearrangører sammen med kaptenen på broa: Fra v. Håkon Høye, Tor Egil Ellingsen, Terje Åsvestad og kaptein Kurt Harald Nærbø. (Foto: Rune Endal).

Verdens vakreste reise
Det er en gave å få oppleve kysten på våren, før sommervarmen setter inn. Da opplever du at lyset kommer tilbake, og brytningen mellom vinter og vår tegner de utroligste bilder på vei nordover. Dette satt sammen med musikken vi elsker, noe jeg har gjort siden jeg første gang rullet inn på Notodden en varm augustdag i 1994, er det bare en ting å beklage når et gjelder turen: Tiden ombord gikk så altfor fort.
«Verdens vakreste reise» har hurtigruteturen blitt døpt av utallige reiselivseksperter gjennom årene. Nå har ikke jeg ekspertisen til å være den type dommer, men jeg kjenner kysten og jeg kjenner min blues. Nå er det bestemt at cruiset blir arrangert hver vår, og dette var andre gangen det fant sted på Havilas skip. Du kan ikke få det bedre enn dette: Luksus, god mat og god musikk går alltid sammen om å berede grunnen for det beste i livet.
Ordinær pris for turen t/r Bergen - Kirkenes starter på rundt 20.000 kroner pr. person, men det kommer gjerne tilbud på "bluesbilletter", og du kan også velge å bli med på en del av turen. Og dersom du koster på deg turen, sitter du igjen med opplevelser som vil bli husket for livet: Førsteklasses mat, store naturopplevelser og bluesmusikk servert med eleganse og ekthet. Kort og godt et bluescruise som virkelig er verdt pengene, ikke minst på grunn av matserveringen som ikke kan få nok skryt. For gud som undertegnede er lei buffet-løsninger, med dertil hørende overfylte tallerkener! Det var en fryd å kunne ta imot ferdige porsjoner servert ved bordet. Også det løftet reiseopplevelsen.

Møte med søsterskipet MS Havila Pollux på vei nordover. (Foto: Håkon Høye).

Magi fra scena
Jeg teller mitt liv i opplevelser, de opplevelser jeg aldri glemmer, og jeg fikk flere øyeblikk ombord på MS Havila Polaris enn jeg hadde tenkt var mulig da vi la fra kai i Bergen sent den 2. april. Det var så utrolig hudløst og ekte når Knut Reiersrud – for øvrig på sitt første bluescruise langs kysten han også – satte scenen sammen med det unge stortalentet Marius Lien. Dette rått sammensatte møtet mellom nestoren av norsk blues og det unge stortalentet i et utvidet bluesformat kom som en overraskelse selv for en som meg. Det var andre gang disse to fantastiske musikerne møtte hverandre på en scene på denne måten, der man spiller «på øret» med hverandre, og utløser spenninger i hverandres musikalske sjel. Du kjenner der og da at «ja, er jeg ikke heldig som får oppleve dette!». Magi fås ikke på supermarkedet, det kan ikke presses ut fra en tube eller boks, men når alle vi heldige på dekk 9 får det servert av de to nevnte herrer på denne måten, så skjønner du at: This is it! Jeg er heldig, jeg som sitter her mens kystbildet som sklir forbi stadig er i endring.

Musikere på scena på vei nordover: Fra v. Marius Lien, Vetle Larsen, Bill Troiani og Håkon Høye. (Foto: Tor Egil Ellingsen).

Det blir aldri gode serveringer uten at man har flinke folk på kjøkkenet. Det eminente backingbandet, uten kokkehatt, men med instrumenter, med trommeslageren Vetle Larsen, bassisten Bill Troiani og gitaristen Håkon Høye la grunnlaget for at artistene Knut Reiersrud, Stina Stenerud, Marius Lien, Haylen (fra Frankrike) og Henrik Hansen (fra Danmark) kunne gnistre som de gjorde kveld etter kveld. Fantastisk dyktige karer på jobb, som levde seg inn i artistenes låter med det ypperste som fins av norsk bluesfot. Å sitte ringside og se Muddy Waters Club All Stars, som backingbandet kaller seg oppkalt etter den epokegjørende bluesklubben som var arnestedet for blues en gang i hovedstaden, Vi fikk sitte ringside og oppleve at det tok fullstendig av med allsang. En tydelig inspirert Vetle bak trommene, og en stødig Bill bøyd over halsen på bassen bak en Håkon Høye som ledet an, var den beste starten turen kunne ha fått. Og når Bill senere tok frem sitt mer spillende soul-repertoar bak Stina Stenerud, så skjønte du at du ville bli med helt til Kirkenes. Du ville ikke av. Det var ingen grunn til å låre livbåtene. For du kan ikke skjule en gnist, og den hadde Bill Troiani mye av da han manøvrerte inn i soul-landskapet. En fryd for øret og øyet.
Møtet mellom Knut Reiersrud og Marius Lien var noe av det heftigste jeg har overvært på lenge. Også Stina Stenerud, Monika Nordli, Steinar Albrigtsen, Erik Harstad og Henrik Hansen la stor umiskjennelig ekte sjel i sin blues, soul og americana, og Dr Bekken kom med sin x-faktor.

Den franske bluesartisten Haylen sammen med Knut Reiersrud. (Foto: Tone Thorsen).

Etterhvert som vi fulgte leden nordover krøp flere dyktige musikere ombord og overtok noen av arbeidsøktene til Vetle Larsen og Bill Troiani, blant annet den eminente Alexander Pettersen på trommer, og Bjørn Thomassen og Rune Endal på bass. Stina Stenerud gikk etter hvert av etter å ha vrengt sjelen i soulbagen som kompletterte bluesen med frodighet nesten helt i klasse med Ann Peebles. For en sanger hun er! Hun knytter sammen elementer av gospel, soul, americana og en kvinnelig sjel jeg husker at jeg elsket Angela Strehli for back in the days. Det er i ferd med å skje noe rundt Stina nå, med stående invitasjoner til å spille med bandet sitt nedover i Europa. Det er på tide, ettersom det har gått mange år siden hun spilte inn sine to album. Hun synger bedre enn noensinne og er en viktig stemme i norsk soul og blues.

Dr Bekken
Både som et vitalt ekstra tilskudd til Muddy Waters Club All Stars, men også som den utrolig intime kunstneren og livsbejaelsen han kan være bak sitt piano alene, kommer vi ikke utenom å trekke frem opplevelsen av Dr Bekken ombord på den nordgående delen av seilasen. For en mann og for en musiker! Bare hans tilstedeværelse i jam session-formatet, som konsertene på en måte var bygget lett ledig rundt, ga en frodighet som er unik. I en slik setting der du trenger en som forstår New Orleans' betydning innen blues-entertainment og boogie woogie, av rytmer og vaggende små riff i band-settingen som kaster mer glør inn i bålet, er Dr Bekken unik. Et sirkus trenger mer enn hester i manesjen, og når du har en etter norske forhold unik forståelse av kunsten til James Booker, Pinetop, Professor Longhair og Henry Butler i Dr Bekken, så vil jeg mene at hans mange små og store bidrag er selve “the icing of the cake” i sirkustelt som dette. 
Jeg hadde aldri reist et sirkustelt uten å ringe Dr Bekken først, og det sier jeg i ærbødig beundring over alle aspekter ved å oppleve musikken som han og de nevnte fine herrer i Muddy Waters Club All Stars leverte. Deres levering fikk dette bluescruiset til å vibere og leve. Dr Bekken fremførte sitt Finnskogen Anthem, som han også fremførte med den norske blueseliten i Royal Albert Hall, for de som var der, i sitt intime solo konsertoppsett nede på dagtid på dekk 6. Pur magi der han ga publikum et kunstnerisk pusterom før kveldens mer befolkede konserter. Der ga han også publikum muligheten til å kjøpe ett eksemplar av sitt kommende album, Soikkainensanger, som han hadde tatt med seg på turen i hele to eksemplarer!! Og vi værer noe helt spesielt. Merk deg navnet Soikkainensanger. Vi kommer garantert tilbake til det om ikke så lenge.

Fransk innslag
Franske Haylens første konserter i Norge var imøtesett med spenning. Hennes første konsert på dekk 9 den tredje dagen ut i cruiset var en trøkk i trynet som blåste bort all snørr som hadde samlet seg i barten, for å si det billedlig. Fullstendig take-no-prisoners old school rock’n roll inspirert av 60-tallet der bluesen er noe av bakteppet, men der hovedgreia er rock’n roll-energien du opplevde back in the days med karakterer som Lee Dorsey og Mitch Ryder med flere Utrolig tøft hvordan hun tør å vrenge stemmen slik nesten bare karer som Joe Cocker har gjort før henne. Og når hun tør å gjøre en bluesa rock’n roll-versjon av klassikeren “Tainted love”, (sjekk hennes Youtube-versjon også) til slutt, så var jeg helt på gulvet. Dette var for øvrig eneste øyeblikk der Muddy Waters Club All Stars-maskinen sviktet. Men likevel, denne franske jenta kan virkelig ta et rom og fikk nok både glattet ut noen rynker og skapt noen nye hos publikum. Fantastisk energi og rå stemmekraft. Konsertarrangører her til lands kan trygt booke henne flere ganger, og det skal bli spennende å gå inn i hennes egen musikk da hun har gitt ut flere album med egen musikk. Vi har gjort et intervju med henne som du kan lese i Bluesnews om ikke lenge.

Nye artister kom på
Etter hvert som bluescruiset seilte i vei langs norske øyer, åpne havstrekk og smulere farvann gikk noen av artistene i land og nye kom ombord. Erik Harstad, Steinar Albrigtsen og Monika Nordli entret skipet langt oppe i nord. Førstnevnte med allsidigheten til en Delbert McClinton der blues krysser rock’n roll, soul, gospel og country singer/songwriter-følelsen i et mangfold vi ikke har for mye av her til lands. Og Steinar Albrigtsen kjenner seg godt igjen i mye av den samme tradisjonsrike bluesen med sanger av Mississippi John Hurt og Louisiana Red under kappen. At Steinars bedre halvdel entret skipet med sitt første nye album på evigheter – med tittelen Hard Working Woman – og bekjente seg sterkere inn mot bluesen med å spille blant annet “Big road blues” fra 30-tallet (som lært av Kristin Berglund) og rockabilly-kongen Robert Gordons “The way I walk”, ble også notert på oppsiden av alle forventninger. Det tar tid for cognac av fineste merke å utvikle den ypperste bouquet. Det føltes som at Monika med denne plateinnspillingen og modenheten hun entret scenen på skipet med, hadde gått gjennom lagringen på eikefatet lenge nok til at vi virkelig snakker fin årgang. Nydelig var det. Det var levd liv slik vi elsker det i bluesen som aldri går ut på dato.

Møte mellom Havilas to søsterskip i Lofoten på vei nordover. (Foto: Håkon Høye).

Nordkapp i fantastisk vær
Havila kunne tilby flere muligheter til å oppleve severdigheter underveis på cruiset. En mulighet som ingen av oss musikkelskere, turister og musikere ville la gå fra oss, var en bussreise til Nordkapp-platået. Mens skipet lå ved kai noen timer ble det en sjelden opplevelse av turistmålet med guide på engelsk og tysk. Godt vær kan aldri garanteres så langt nord på våren der været skifter raskt, men vi var svært heldige.
Ingen tåke, ingen skyer, ingen vind, behagelig senvinters temperatur og en unik opplevelse av både fuglelivet og hvalene som brøt overflaten til stadighet på havet nedenfor platået. På veien hjem fikk vi også sett en lokal liten flokk med reinsdyr i den karrige naturen. Fascinerende var det. Et stykke annerledes Norge ytterst i havgapet mot Barentshavet.
Muddy Waters Club All Stars egen Håkon Høye, sammen med danske bluesveteraner anført av Henrik Hansen, blues og country-singer/songwriter Monica Nordli, bluesgitaristen Erik Harstad og det franske rock’n roll og blues-fyrverkeriet Haylen flokket seg rundt “globusen” på Nordkapp-platået. Noen fremførete et par bluesa sanger på dette unike stedet selv om neglespretten meldte seg. Det er noe å kunne skryte av på CVen at man har spilt på dette stedet. Et artig innslag for oss alle akkompagnert av et imponerende skue av norsk natur og kyst. En opplevelse man ikke ville vært foruten.

Reisefølget samlet på Nordkapp-platået. Under: Erik Harstad og Håkon Høye trosset den sure vinden og spilte et par låter. (Foto: Tor Egil Ellingsen/Jens Petter Hammerich).

Da Havila Polaris la til kai i Kirkenes mandag 7. april var vi halvveis på turen. Noen passasjerer gikk av mens andre kom på. De som mønstret på hadde fått et forvarsel om at det kunne bli ruskevær på vei tilbake langs Finnmarkskysten, men at det skulle bli så ekstremt som det ble, overrasket nok mange. Det ble sendt ut stormvarsel, men det skulle bli enda sterkere vind. Nyhetssendingene meldte at fjelloverganger i Finnmark var stengt og at de fleste båter ble liggende ved kai – men ikke Havila Polaris! Båten møtte stormen ute i havet, en storm som utviklet seg til full orkan med vindstyrke på mellom 40 og 50 meter pr sekund (orkan starter på 33 m/s). Det ble et utfordrende døgn for mange av de reisende, og mange ble sjøsyke. Værforholdene resulterte i noen endringer i planene, og flere anløp i Finnmark ble droppet og konserter avlyst mens været sto på som verst.
Etter en stormfull natt seilte båten innom Hammerfest før den kom inn i Troms fylke og roligere farvann. Konsertene var i gang igjen da båten ankom Tromsø seint onsdag kveld, der skipet lå et par timer. Mange satte pris på å få fast grunn under føttene og tok en tur på pub, mens andre fikk med seg midnattsmessa som var satt opp som et tilbud til de reisende.

Konsert på dekk i Trollfjorden med Gøran Grini, Paal Flaata og Joakim Tinderholt. (Foto: Håkon Høye).

Stemning i Trollfjorden
Torsdag på tur sørover fikk de reisende en spesiell opplevelse da båten ble liggende i den vakre Trollfjorden en times tid. Mens to ørner sirklet over skipet ble det holdt en liten konsert ute på dekk i den kalde aprillufta. Det ble gåsehudstemning da Arne Rasmussen spilte en vakker folkemelodi på munnspill, og Paal Flaata, Gøran Grini og Joakim Tinderholt fulgte opp med et par stemningsfulle låter. Besetningen organiserte også servering i løpet av stoppet, men ikke engang oppmerksomheten ørnene fikk var nok til å holde folk ute på dekk altfor lenge.
Videre nedover kysten ble det avholdt konserter både to og tre ganger daglig. På den store scena ble solistene backet av Muddy Waters All Stars Band, og på den noe mindre scena noen dekk under fikk vi høre både Henrik Hansen Duo fra Danmark, Håkon Høye, Erik Harstad og Joakim Tinderholt. I tillegg ble det her arrangert en quiz ledet av Oslo Bluesklubbs Rolf Johannessen. Det ble et lite avbrekk i quiz’en da det ble meldt over høyttalerne at man kunne se spekkhoggere på styrbord side av skipet.
Fredag kveld ble det ekstra stor stemning på scena på dekk 9 da vi fikk Elvis-show frontet av Steinar Albrigtsen og Paal Flaata backet av forskjellige musikere. Vi fikk også høre mer fra Monika Nordli, Fredrik Støvind og Marius Lien på veien sørover. Energibomba Fredrik Støvind sto for de mest rocka innslagene, som skapte høy stemning i lokalet flere ganger.

Musikere samlet på dekk på vei sørover. (Foto: Tor Egil Ellingsen).

Cruiset har vanligvis 33 stopp på turen, men sørover ble det noen færre denne gangen på grunn av været. I Brønnøysund ble det et lengre opphold ved kai da publikum i byen ble invitert om bord til konsert. Den ble meget vellykket, og mer enn 150 påstigende nordlendinger fikk med seg et sammensatt program der de fleste musikerne om bord var på scena. Skipet ankom Bergen på ettermiddagen søndag 13. april etter nesten 12 opplevelsesrike døgn til sjøs.

Blues & roots-cruiset ble en opplevelse for minnebøkene, drevet frem av både old school Chicago og new school Oslo. Vi fikk blues, boogie woogie, singer/songwriter-fortellende rootsmusikk og til og med litt old school rock’n roll. Det er noe tidløst ved denne sjøreisen, og det var det så visst også med den musikken og de artistene og bandene vi fikk oppleve. Sammensetningen av artistene må berømmes. Repertoaret var bredt og smakfullt, og Muddy Waters Club All Stars var maskinen som fikk magien til å skje. Du kommer veldig nære artistene på et cruise som dette, alt blir veldig hudløst og ekte, og med den gode regien som ligger bak dette cruiset, tror vi at det i fremtiden kan komme til å bli utsolgt.
Neste års Blues & Roots Cruise er allerede annonsert til perioden 17. til 28. april 2026. Billetter er lagt ut på havilavoyages.com.