Bluesnews

En solid start med lokale helter og internasjonale stjerner
Torsdagen ble sparket i gang av Tubesnake, et band med røtter i Sauda og Bømlo. Med en miks av egne låter og kjente coverlåter satte de stemningen fra første akkord. Frontfigur Roffe strålte på scenen, og publikum strømmet til utover konserten – også undertegnede, som alltid gleder seg til å høre dette lokale favorittbandet.
Goodfoot fulgte opp med klassiske rockelåter fra 70- og 80-tallet. Publikum sang med, danset og koste seg – et tydelig bevis på at gammel rock fortsatt treffer midt i hjertet.
Morten Rødne Band, et navn du bør merke deg, leverte en bluesopplevelse som minnet om stil og trøkk á la Kenny Wayne Shepherd. De avsluttet settet med en kraftfull versjon av Jimi Hendrix sin "Foxy Lady", som ble en perfekt overgang til kveldens hovedattraksjon.
Kenny Wayne Shepherd Band åpnet sterkt og bygget gradvis opp til en eksplosiv avslutning. Et stort høydepunkt, og nok et eksempel på hvordan Skånevik Bluesfestival år etter år tiltrekker seg store navn – og et stadig yngre publikum.

Intime øyeblikk, improvisert jam og bunnsolid musikk
Fredagen startet på en ny arena, Villmarksleiren, der festivalen for første gang hadde satt opp en akustisk scene. Her sørget Morten Rødne og Silas for en lun og nær stund for rundt 200 frammøtte. Ifølge arrangøren var dette så vellykket at det trolig blir en fast del av programmet.
Undertegnede rakk ikke TAUS, men rakk akkurat Blue Benders, som allerede hadde samlet et solid publikum. Med smittsom spilleglede og sterk tilstedeværelse leverte de en minneverdig konsert. Etter en 2. plass i European Blues Challenge har bandet fått fotfeste i Norge, og spiller heldigvis stadig oftere her.

Svenske Blue Benders. (Foto: Trond Johnsen).

Uheldigvis måtte britiske When Rivers Meet avlyse sin konsert da gitaristen skadet seg da han skulle bade i sjøen i Skånevik og havnet på sykehus i Haugesund. Men i ekte bluesånd ble det løst på stående fot – Morten Rødne og Arnt Ove Kvernenes stilte opp sammen med bandets øvrige medlemmer, og sammen leverte de en herlig og spontan jam som publikum satte stor pris på.
FUN HOUSE, med låter fra Marius Müller sitt repertoar, tok regnværet på strak arm. Med dobbelt opp av trommeslagere – Totto Hansen og Per Hillestad – ble det både trøkk og energi.

Funhouse. (Foto: Trond Johnsen).

Til tross for regnet holdt folk ut for å få med seg Tora Dahle Aagård, og det var verdt det. Tora leverte en varm og inkluderende konsert med tett publikumskontakt. Hennes voksende fanskare blir ikke mindre etter denne kvelden.
D-A-D (Disneyland After Dark) avsluttet kvelden med en forrykende rockekonsert. Bassisten briljerte med hele ni ulike, fantasifulle basser – inkludert en med kun to strenger. Publikum var elleville og sang med i regnet. Det ble et minneverdig punktum på en våt, men fantastisk kveld.

Nye stemmer og sterke øyeblikk
Festivalens siste dag åpnet med Kristoffer Sørensen, kjent fra The Voice. Til tross for regn og glissent publikum leverte han en intens og rå opptreden. Hans karakteristiske, raspende stemme traff publikum rett i hjertet – særlig under "Lost Boy" og "Sound of Silence", låtene som først satte ham på kartet.
Neste ut var Adama Janlo, som med sin kraftfulle stemme og energiske scenetilværelse raskt vant over det som etter hvert ble et begeistret publikum. Hennes fremføring av "Bloodline" – en hyllest til bestemoren – ble et følelsesladet høydepunkt. Hun viste imponerende kontroll og formidlingsevne, og det er bare å glede seg til mer fra denne artisten i fremtiden.

Adama Janlo Band. (Foto: Trond Johnsen).

Konklusjon: En festival med hjerte og sjel
Årets festival ble dessverre preget av mye regn, noe som førte til mindre publikum tidlig på dagen – spesielt under blueskonsertene. Men når kvelden kom og programmet rettet seg mer mot det yngre publikummet med navn som Admiral P og Staysman, tok stemningen seg kraftig opp.

Skånevik Bluesfestival bekrefter igjen sin posisjon som en festival med sjel, bredde og kvalitet. Med kombinasjonen av lokale helter, nye stemmer og etablerte verdensstjerner, har festivalen klart å fornye seg – uten å miste røttene. Vi gleder oss allerede til neste år.