Bluesnews

Bluesfolk fra et tjuetalls land var samlet i Split i Kroatia til blueshelga som hvert år blir arrangert av den europeiske bluesunionen. I tillegg til bandkonkurransen inneholder helga alltid European Blues Unions generalforsamling, et bluesmarked, en rekke konserter, og selvfølgelig er det rom for «mingling» der alle tilreisende kan knytte viktige kontakter og få nye bekjentskaper i det europeiske musikkmiljøet.
Allerede onsdag 2. april kunne arrangørene invitere til fotoutstilling og to konserter, men for de fleste startet helga på torsdag ettermiddag. Da var det offisiell åpning med storbandkonsert utenfor arenaen der både bandkonkurransen og bluesmarkedet fant sted, det flotte, gamle National Theatre fra 1890-tallet. 

Norske utstillere på bluesmarkedet, fra v. Petter Grevskott, Rune Endal, Halvor Sælebakke, Jostein Forsberg og Kjell Inge Brovoll. (Foto: Frank Nielsen).

Bluesmarked
Salgs- og utstillingsmarkedet åpnet på ettermiddagen torsdag, og svært mange aktører fra de 23 medlemslandene i EBU hadde funnet veien i år. Her var det fullt hus begge dagene, og man kunne møte folk fra festivaler, bluesklubber, plateselskap, bookingbyråer, radiostasjoner, magasiner, og også noen band og artister. Det er for øvrig rart ikke flere europeiske band har skjønt hvor nyttig det er å være til stede her. Ved å melde seg inn i EBU – 100 euro er prisen for band og mindre foretak – har man fri tilgang til en «stand» på bluesmarkedet. Norske utstillere var selvfølgelig også på plass, dog noen færre enn tidligere år. Her var i tillegg til Bluesnews, Notodden Blues Festival, Blues in Hell, Trondheim Bluesklubb, Konsert Service (Notodden) og Spoonful of Blues.

Blues Challenge
Som i fjor gikk bandkonkurransen over tre kvelder, semifinaler torsdag og fredag, og finale på lørdag. Det deltok 22 band fra forskjellige land i Europa. Det var ganske fullt både i salen og oppe i de mange losjene i det ærverdige konsertlokalet da publikum ble ønsket velkommen av både arrangører, direktøren for teatret og til og med en representant fra nasjonale myndigheter.
Vertslandets band åpnet den første kvelden, Edi East Trance Blues, ledet av Edi Maruzin som er en kjent musikalsk størrelse i Kroatia. De leverte en suggererende blanding av musikk med blueselementer og nasjonal folkemusikk med de fleste tekstene på kroatisk.
Det ble servert mye bra musikk de to kveldene, men etter denne anmelders smak var flere av bandene noe på sidelinja av det som kan forventes i en blues challenge. Fra Italia stilte Alberto Visentin alene på scena med sin gitar, dobro og munnspill. Han hoppet inn på kort varsel som erstatter for den mer kjente Francesco Garolfi, som var blitt syk. Visentin leverte et ok sett med noe musikk i deltablues-stil og noe mindre blått. 
Det mer tradisjonelle bluesbandet Tofol Martinez Blues Band fra Spania skapte stor stemning i salen. Frontmann og gitarist Martinez fikk god kontakt med folk og fikk også med seg seks publikummere fra salen opp på scena for å danse på den siste låten. Vi la også merke til munnspilleren som viste meget gode ferdigheter med et bredt tonevalg. 

Over: Tofol Martinez Blues Band fra Spania. Under: Adeama Walkowiak i polske Wild Flame. (Foto: Frank Nielsen)

Frodige Alice Armstrong og hennes band fra UK hadde nok flere bluesinteresserte lagt merke til på forhånd, og bandet skuffet ikke. Alice kom på scena barbeint, og sammen med de unge musikerne imponerte hun publikum. De ble allerede da manges favoritter. De spilte hyllester til både Freddie King og BB King, musikerne var svært dyktige på sine instrumenter, og bandet hadde både stor energi og spilte dynamisk. Fra UK er vi gjerne vant til musikk mer i bluesrock-stil, men dette er en gjeng som kan servere de aller blåeste tonene. Bandet fikk stående applaus fra salen på begge sine opptredener.
PD Martin representerte Belgia med sin noe funky bluesstil. Her fikk vi standarder som «Born Under a Bad Sign».
Mer særegent og fengende ble det med det polske bandet Wild Flame, anført av sangerinna Adeama Walkowiak fra London. Med sin flotte, kraftfulle stemme leverte hun energisk soulblues og funky blues fra øverste hylle. Hun fikk også god kontakt med publikum og hadde et godt dynamisk band bak seg.
Pay Day heter bandet som representerte Danmark. Gitaristen og sangeren Oscar Mukherjee har røtter i Danmark, Amerika og India og skapte med sitt gitarspill og sin dynamikk en særegen og melankolsk sound i bandet. Det er ikke så ofte man hører et band som skaper en egen identitet slik Pay Day gjør. En av favorittene for denne anmelder, som til tider ble hensatt til en slags Peter Green’sk melankoli-følelse.
Det var tre solo-acts denne gangen, og Peter Kern fra Østerrike var en av dem. Med sin akustiske gitar leverte han to underholdende og trivelige konserter der han fikk god kontakt med publikum. Kern er en rutinert blues-entertainer som blant annet kan se tilbake på en tredjeplass i amerikanske International Blues Challenge. Han spilte egne låter i forskjellige varianter: Magic Sam-stil, countryblues, Texas-shuffle, Otis Rush-moll, Bo Diddley-groove og boogie.

Peter Kern fra Østerrike. (Foto: Frank Nielsen).

Tommy Tito Band 
Vi hadde selvfølgelig forventninger til våre norske deltakere, Tommy Tito Band. En norsk delegasjon var som alltid på plass i salen med flagg og heiarop. Det var en meget scenesikker Tommy Tito som entret podiet. Han ledet trioen gjennom et forrykende og godt innøvd show der han imponerte med gnistrende gitarsoloer og høy show-faktor. Han var høyt og lavt rundt om på den store scenen, han kastet seg ned i knestående, fridde til publikum og gjorde innøvde bevegelser og markeringer sammen med bassist Petter Solvik Dahle og trommis Martin Lien. 
Vi husker Tommy fra hans tid i Tito Lausteen Band som spilte rundt om i landet på norske bluesklubber. Siden den gang har Tommy beveget seg mer mot rock, og det så vi også denne kvelden. Ville det være nok blues til å gå videre til finalen? Som kjent blir bandene vurdert etter fem kriterier der «blues-innhold» er et av dem. 
Juryen sendte dessverre ikke bandet videre til finalen. Det var interessant å oppleve at publikum delte seg i to: Noen synes showet var helt fantastisk, mens andre mente det ikke hørte hjemme i EBC. Uansett – Tommy Tito Band ble umiddelbart booket til neste års Split Blues Festival.

Tommy Tito på scena torsdag. (Foto: Frank Nielsen).

Finske Jantso Jokelin imponerte med sitt one man show med dobro, stompbox, munnspill og loop-pedal. Dette er udiskutabelt blues, men her var også noen mer moderne elementer. Jokelin gikk med glans videre til finalen, og her tok han fram loop-pedalen, og med den og beatboxing satte han igang noen sugerende grooves. Jantso spiller egne låter med dypsindige og filosofiske tekster. Han fortalte publikum at han «leter etter mystikken i livet, og også i musikken». Jantso Jokelin kommuniserte godt med publikum, gikk til finalen og fikk enorm respons på begge sine opptredener.
Det tjekkiske bandet Steven’s var siste band torsdag, åtte unge musikere og et av konkurransens største band.

Anton Hultquist Trio fra Sverige
Det svenske bandet åpnet semifinalen fredag. Svenske tilreisende hadde samlet seg på de første radene. Sammen med de norske var det antagelig landet som hadde flest tilreisende. Det ble stor jubel da de tre unge musikerne entret scena i stilige dresser. Her fikk vi bluesrock og blues i stil med bandets forbilder, Hendrix og SRV. De rundt 30 svenskene og pluss noen andre skandinaver ga bandet stående applaus da de gikk av scena.

Med ungarske Daniel Szebenvi og bandet fikk vi høre en skolert kvartett med svært flinke musikere. Bare synd de var på feil sted. Dette er musikk i landskapet jazzrock og fusion, – men jeg kunne gjerne gått på konsert med dem i en annen setting.
Portugal stilte med Mabelle Blues Band med den kvinnelige sangerinna Elsa Frias. Sett med bluesøyne huskes de kanskje best for å sparke ut store plastterninger under låten «Roll the Dice». Ikke den store blå beholdningen, selv om det ble litt soul-feeling etterhvert.
En kvinne som gjorde seg mer bemerket i bluessammenheng var Eliana Nikolopoulou med artistnavnet Eliana One Woman Band, som stilte for Hellas. Hun er en ekte blues storyteller med upåklagelig engelsk uttale som serverer tekster med mening fra sin egen verden. Flink til å formidle og underholdende fikk hun med seg publikum helt fra starten. 

Eliana Nikolopoulou med artistnavnet Eliana One Woman Band stilte for Hellas. (Foto: Frank Nielsen).

Bulgaria var representert av Blues Traffic som ble startet i 1997 og er ansett som et av de beste bluesbandene i hjemlandet. Blues og bluesrock med besetningen to gitarer, bass og trommer. Tekster på både engelsk og morsmålet. Et ekstra pluss for noen spenstige musikalske overganger.

Fra Nederland kom Five Dollar Shake, det største bandet i EBC med 10 medlemmer. Det startet litt uryddig med et lydbilde der verken blås eller kor kom fram før etter noen låter. Det ble noe bedre da vokalen kom mer tydelig fram og balansen ble bedre. Det vi hørte var mer rock enn blå musikk.
Mark Slade & Rotosphere fra Sveits er et mer tradisjonelt bluesband, vokal, gitar, keys, bass og trommer. Bandet har blitt drevet av den svært kompetente gitaristen Nie Niedermann siden 2005, og bandet fikk et løft da sangeren Mark Slate kom med i 2021. Han er en kraftfull, god sanger og frontmann. Bandet spiller egne låter og var et av de få bandene som var godt innenfor blues-sjangeren denne andre semifinaledagen.

Over: Mark Slade & Rotosphere fra Sveits. Under: Tyske The See See Riders. (Foto: Frank Nielsen).

Med The See See Riders fra Tyskland fikk vi en helt annen stil. Med to akustiske gitarer, fele og kontrabass fikk vi swingende 20/30-talls ragtime og countryblues. Det utgjorde et fint musikalsk avbrekk med et helt annet lydbilde, noe også publikum viste at de satte pris på. Bandet var svært utadvendt og underholdene, der alle hadde sine soloinnslag, og vi fikk servert flott trestemt sang.
Kvartetten Bluesmans fra Romania var også et band som havnet litt på sidelinja stilmessig. Mange vil betegne slik funky, jazza musikk mer som fusion enn bluesrelatert.
Det franske bandet Charb-On består av sangeren og pianisten Vincent Pollet-Villard backet av gitar og trommer. Vincent spiller også bass på tangenter. Bandet spilte suggerende grooves med mye hylende gitarspill. Bandets lett anmassende stil vil kanskje gi enkelte assosiasjoner til band som Black Keys.
Fra Luxembourg kom bandet The Nightcallers. Bandet spilte swingende blues, shuffle og slowblues med besetningen vokal/gitar, orgel/munnspill, bass og trommer.

Britisk seier
Det var en jury bestående av personer fra det europeiske bluesmiljøet som valgte ut fire band/artister fra hver kveld som gikk videre til finalen på lørdag. De som gikk videre var Jantso Jokelin (Finland), Eliana One Woman Band (Hellas), Alice Armstrong Band (UK), Peter Kern (Østerrike), Wild Flame (Polen), Daniel Szebenyi (Ungarn), Mark Slate & Rotosphere (Sveits) og The See See Riders (Tyskland).  
Det ble tatt svært godt imot da det britiske bandet Alice Armstrong Band ble utropt som vinner av årets EBC. En meget verdig vinner! Polske Wild Flame kom på andreplass og tyske The See See Riders på tredje. Jantso Jokelin vant klassen solo/duo.

To norske bluespriser
Hvert år deles det ut priser til de som jobber i kulissene innen europeisk blues. Blues Behind The Scenes-prisene deles ut i flere kategorier, og i år var hele fem aktører fra Norge nominert. Det ble stor jubel i den norske kolonien i National Theatre lørdag kveld da det ble annonsert at det var to norske prisvinnere. Bluesnews fikk prisen i kategorien Media, og Kjell Inge Brovoll fikk den i kategorien Promotion. Redaktør Endal var på scenen og takket for prisen, som han dedikerte til alle de trofaste frivillige medarbeiderne til magasinet. Kjell Inge Brovoll fikk prisen for den store jobben han har lagt ned for Blues in Hell. 

Jostein Forsberg, styremedlem i EBU, presenterte Bluesnews og redaktør Endal som vinnere av Blues Behind The Scenes-pris i kategorien Media. (Foto: Frank Nielsen).

European Blues Union
Den europeiske bluesunionen består nå av 194 medlemmer fra 23 forskjellige land. Flest medlemmer har Finland med sine 13. Norge har 12 og Sverige er det 3. største landet i EBU med 10 medlemmer. På generalforsamlingen lørdag ble budsjett og regnskap lagt fram, og styret fortalte om de pågående prosjektene. Et viktig prosjekt er satsingen på unge og finansiering av stipender. I år finansierer EBU oppholdet til 11 ungdommer på Little Steven’s Blues School på Notodden, to til Åmål School of Blues og to på Pinetop Perkins Foundation, Memphis. På møtet ble styreleder Davide Grandi fra Italia gjenvalgt som leder, og Jostein Forsberg ble også gjenvalgt som styremedlem.
Vi fikk høre litt om planleggingen av de neste EBC-arrangementene. Det var nærmest klart at det skulle bli Bilbo neste år, men så trakk kommunen pengestøtten slik at det ble kansellert. Et mulig arrangementssted nå er den lille byen Cazoria i Andalucia, Spania, og tidspunktet er helga 26.-28. mars. Dette er ikke bekreftet.

En vellykket blues challenge
Når vi oppsummerer skal arrangørene i Split ha ros for en bra gjennomført blues challenge og til sammen et godt arrangement. Konsertstedet National Theatre er et helt utmerket sted å høre musikk, der publikum kunne velge mellom et godt sete i salen, eller oppgradere til en plass oppe i de mange losjene. Det var gjennomgående høy kvalitet på bandene og musikerne, og spesielt gledelig var det å se at det var mange yngre. Lyden var stort sett god, selv om vokalen ikke kom godt nok fram på alle artistene. Lyssettingen var enkel uten særlige skiftninger, noe som gjorde at det ble rettferdig og likt lys for alle. Sceneskiftene mellom bandene gikk raskt og problemfritt. Vi setter et lite minus ved presentasjonen av bandene og de som skulle binde showet sammen. All annonsering skjedde både på kroatisk og engelsk. De lengste innslagene kom på kroatisk, og det gjorde at folk mistet interessen for det som skjedde på scena, og det ble mye prat i salen. Siden det som regel er hovedvekt av tilreisende på EBC tror vi helheten vil bli bedre om all annonsering blir gjort på engelsk, og at det blir lagt vekt på å bruke programledere med god engelsk uttale.
Unsett – vi hadde alle noen flotte dager i Split med mange gode musikkopplevelser. Takk til arrangørene!