Bluesnews

Den tidligere rekorden for billettsalget var 25.500. Denne ble i år slått med hele 3000 billetter. Festivalledelsen uttalte på et pressemøte dagen etter festivalen at det økte billettsalget alene ga en ekstra omsetning på rundt tre millioner kroner. Det er svært kjærkomne inntekter etter fjorårets underskudd, og det legger også et godt grunnlag for kommende festivaler. Kunstnerisk leder, Jostein Forsberg, har fått mye ros for bookingen dette året og kunne fortelle at han mente suksessen skyltes at man helt bevisst har satset på et bredere musikkvalg med rock og country inkludert, men han poengterer at festivalen fortsatt har hovedvekt på bluesmusikk. Og det VAR mye god blues rundt om på de mange scenene. Festivalen – som tar mål av seg å være Europas fremste bluesfestival – må likevel finne seg i noe repertoarkritikk fra enkelte hold. Men det overskygger ikke det faktum at arrangørene og årets artister sørget for ei helg med herlige musikkopplevelser for flere titalls tusen meget godt fornøyde festivalgjengere. Og arrangørene er selvfølgelig svært fornøyd med å ha rodd i land "tidenes festival", slik de selv uttrykker det, til tross for at værgudene ga dem noen utfordringer med alvorlige skybrudd underveis.

Åpningsshow torsdag
Jubileumsfestivalen ble åpnet i Hovigs Hangar torsdag 3. august med smakebiter fra noen av festivalartistene og utdeling av bluesprisen. For 35. gang kunne bluesbyen i Telemark ønske velkommen til festivalhelg. Flere konserter var allerede avholdt da den offisielle åpningen fant sted i Hovigs Hangar torsdag kveld, ledet av festivalsjef Jostein Forsberg og radiomann og journalist Bård Ose. De lokale Damer i Blues feirer 20-årsjubileum i år og var første musikalske innslag på scena foran en ganske fullsatt hangar. Vi fikk høre gospellåten Be Ready When He Comes, en låt som er å finne på det nye albumet som blir lansert på festivalen. Rita Engedalen og Margit Bakken hadde for anledningen med seg sangerinna Thea Paulsberg som gjest.
Gry Fuglestveit, ordfører i Notodden. ønsket publikum velkommen på vegne av byen. Hun roste festivalen og alle de frivillige som sørget for at byen har "Europas – kanskje verdens –  beste bluesfestival", som hun selv uttrykte det. Hun benyttet også anledningen til å ta en selfie fra scena med publikum bak seg, – i tilfelle hun ikke skulle ble gjenvalgt og få muligheten igjen.
Det var mye fokus på den nye generasjonen musikere under åpningsshowet. Elever fra Little Steven's Blues School kom på scena med bl.a. Otto Junior, to sangere og blåserrekke i besetningen. Vi fikk også høre det unge Notoddenbandet Blue Energy.

Næringsminister Jan Christian Vestre var invitert til å foreta den offisielle åpningen, noe han sa han var svært glad for å kunne gjøre. Også han var raus med superlativene og omtalte festivalen som verdens beste bluesfestival. Som næringsminister var det ikke overraskende at han også fokuserte på næringsvirksomheten i byen. Han mente at festivalen både er en stor musikkbegivenhet og næringsbegivenhet.
- Kultur er også næring, sa han. - Festivalen hadde ikke vært mulig hvis det ikke var for det fantastiske næringslivet og står på med å bygge, som driver barer og restauranter, som sørger for at man får lys og lyd, som sørger for at vi får øl, at det rigges, kjøres og leveres. De vasker og passer på oss. Dette er næringsliv alt sammen, folkens! 
Vestre minnet også folk om byens historie:
- Dere husker kanskje at i 1988 ble hjørnesteinsbedriftene Tinfos jernverk og Norsk Hydro lagt ned. Vi står nå midt i norsk industrihistorie og ser hva som er mulig å få til om man omstiller seg og ser framover.

Bluespris til Robert Sætervik
Utdeling av bluesprisen er alltid et av høydepunktene under åpningen. Årets pris gikk til en person som Bård Ose så treffende omtalte som "en rockestjerne på radio som aldri fremhevet seg selv, men lot artistene og musikken skinne. En som aldri ble gammel, som var ung hele livet". 
Prisen gikk til musikkjournalisten Robert Sætervik som gikk bort i juni, bare 62 år gammel. Robert har i mange år hatt stor betydning for blues og roots-musikk i Norge. Han har i mange år vært fast konferansier under Notodden Blues Festival.

Mike Farris. (Foto: Aigars Lapsa).

Videre i showet fikk vi høre låter med JT Lauritsen & The Buckshot Hunters, deriblant I'd Rather Go Blind med amerikanske Mike Farris på sjelfull vokal. Lauritsens band var backingband for Farris på festivalen. Mike Farris var også den som innledet årets festival med konsert i Heddal stavkirke på onsdag. 

I anledning 35-årsjubileet overrakte Bitten Svendsen en gave på vegne av alle medlemmene i Norsk Bluesunion. 
Vi fikk flere innslag med unge musikere, først med et band fra seminaret bestående av 14 unge musikere i alderen 17 til 22 år. Deretter bandet som vant Union Bluescup i fjor, anført av den talentfulle gitaristen Odin Landbakk. 

Åpningsshowet ble rundet av med det amerikanske soulbandet The Anthony Paule Soul Orchestra med sangerinna Terrie Odabi, som også spilte full konsert i hangaren kl. 20.15. Etter soulbandet kom Mike Farris backet av Buckshot Hunters før Bernhoft gikk på scena med sitt 6-mannsband et kvarter før midnatt. Det var bra med folk i den store hangaren på alle de tre kveldskonsertene torsdag.

Marius Lien ble tildelt Norsk Bluesunions stipend for 2023. Til h. NBUs Bitten Svendsen. (Foto: Per Ole Hagen).

Stipend til Marius Lien
Bluesnews' utsendte startet fredagen med CD-lanseringskonserten til Marius Lien på Bellman. En svært energisk og entusiastisk Marius trakk fullt hus på konserten der han hadde fått med seg flere kollegaer som gjester. I tillegg til bandet fikk vi høre Vidar Busk, Magnus Berg, Richard Gjems og Dr. Bekken. Marius spilte flere av låtene fra albumet som ble lansert denne dagen.
Det var nok ikke tilfeldig at utdelingen av Norsk Bluesunions nye stipend skulle foregå på samme scene som Marius Liens platelansering. Det var nemlig han som ble tildelt stipendet til Norsk Bluesunion som ble delt ut første gang i år. Stipendet består av kr. 25.000, en håndfull spillejobber promotert og organisert av NBU, preproduksjon i studio, veiledning i utarbeidelse av pressemateriell og mentoring i bransjemanøvrering.
Etter Marius Lien fikk vi høre Soft City.

På biblioteket var det som alltid BluesTalk der den amerikanske musikkjournalisten Art Tipaldi intervjuet festivalartister, først Roy Rogers, Jace Everett og Amund Maarud, og senere på dagen Ana Popovic og Vanessa Collier. Laura Chavez ble forhindret da hun måtte vente på gitarene og bagasjen sin på Gardermoen.
Konserten med Canned Heat og Spoonful of Blues i utendørsarenaen Myrens Dam ble bra besøkt til tross for at værgudene ikke var helt på lag og serverte noen heftige regnbyger i forkant.

På den nye scena nederst på torget kunne man høre forskjellige unge musikere hele dagen. Torvet var i år overbygd, slik at folk ble værende selv om det kom noen kraftige regnskyll i løpet av dagen.

De mest ihuga bluestilhengerne fikk et par trivelige timer på Bellman på ettermiddagen med det svingende svenske bandet KnockOut Greg & The Scandinavian Blue Flames.

I hangaren fikk vi en strålende konsert kl 17.00 med Jace Everett, Amund Maarud og backingband. Vi fikk høre flere av de nye låtene som Amund og Jace har laget sammen den senere tiden, – spennende og variert musikk. Og for en stemme Jace Everett har! Selvfølgelig tok han også låten som gjorde ham kjent over hele verden, Bad Things, som var kjenningslåt i TV-serien True Blood.

Amund Maarud og Jace Everett. (Foto: Harald Olsen).

Walk of Fame
Tre nye artister ble innlemmet i festivalens Hall of Fame og de fikk hver sin stjerne i fortauet på torvet. Et poeng var det at det i jubileumsåret var den 35. steinen som ble lagt ned da 89-årige Bobby Rush fikk sin lørdag ettermiddag. På fredag ble gitaristen Ana Popovic hedret med sin stjerne, og det samme ble veteranene i det amerikanske bandet Canned Heat.
- Disse steinene er i ferd med å bli en turistattraksjon, kunne Jostein Forsberg fortelle under nedleggelsen fredag. - I likhet med bluesmikrofonen ser vi at stadig flere oppsøker gågata her, og nå som vi har kommet opp i 35 steiner begynner det å bli en veldig synlig ting.

Ana Popovic og Canned Heat fikk sin stjerne i Notoddens Walk of Fame: Fra v. Ana Popovic, Dale Spalding, Rick Reed, Fito de la Parra og Jimmy Vivino. (Foto: Aigars Lapsa).

Lille blå scene
Denne scena i 2. etasje på biblioteket ble etablert i fjor, uten at det da ble den helt store suksessen publikumsmessig. Men det ble den i år! Det er utrolig viktig med en slik intim scene for å kunne presentere den mer lavmælte bluesmusikken, som et motstykke til musikken i den drønnende hangaren. Det var til tider helt fullt i lokalet på fredag med artister som Dr. Bekken & Richard Gjems, Thea Paulsrud, Kurt Slevigen & Arne Rasmussen, JG Hansen og Mattis Kleppen.

Canned Heat og Spoonful of Blues spilte i Myrens Dam fredag ettermiddag. (Foto: Aigars Lapsa).

Både fredag og lørdag var det jam på Bellman på dagtid med Jan Tore Lauritsen og bandet hans. Her med Mike Farris på vokal. (Foto: Aigars Lapsa).

Uriah Heep begeistret
Kveldskonsertene i hangaren startet med Supersonic Blues Machine frontet av gitaristene Ana Popovic, Joe Louis Walker og Solomon Hicks. En godt besøkt konsert, men det var de gamle rockerne i Uriah Heep som trakk det største publikummet fredag. Det var helt stappfullt i Hangaren da de startet kl. 21.00. Selv om grunnleggeren Ken Hensley ikke er med - han sluttet allerede i 1980 og gikk bort i 2020 – hadde bandet fortsatt sin godt gjenkjennelige sound med orgel og synth dominerende i lydbildet. Med gitaristen Mick Box som eneste gjenværende originalmedlem leverte bandet en konsert som den store horden med begeistrede rockere i Hovigs Hangar vil huske i lang tid.
Kveldens siste band var australske Wolfmother, en trio som serverer tung powerrock. For tungt for denne anmelderen, og de klarte heller ikke å begeistre publikum på samme måte som heltene i Uriah Heep gjorde.

Vanessa Collier, årets snakkis på Notodden. (Foto: Aigars Lapsa).

Festivalens snakkis
Fra hangaren gikk turen ned til Blueshuset og den største positive overraskelsen for mange under årets festival. Flere – og da spesielt bluesfolk – mente at dette var den største konsertopplevelsen under festivalen. Ikke mange hadde på forhånd hørt om den amerikanske sangerinna og saksofonisten Vanessa Collier som norgesdebuterte denne kvelden. Sammen med gitaristen Laura Chavez trollbandt hun publikum i Bok & Blueshuset. Ikke bare synger og spiller hun saksofon godt, men hun har også en fengslende energi og naturlig formidlingsevne som gjør at hun får en helt spesiell kontakt med publikum. Laura Chavez visste vi på forhånd er god. Hun spiller til daglig i bandet til Nikki Hill og er med sitt følsomme gitarspill en av bluesmiljøets aller beste i sin stil. Det forteller også utmerkelsene hun har fått, som den amerikanske Blues Music Award for beste gitarist i 2022. Bandet hadde også et bunnsolid komp som løftet Colliers fine tolkning av blues, soul og funk.
Kvelden på Blueshuset ble avsluttet med en meget trivelig konsert med trioen Roy Rogers, Amund Maarud og Knut Hem. Også denne konserten ble en festivalfavoritt for mange.

Roy Rogers på Folk & Blues-scena. (Foto: Harald Olsen).

Kvinnelig på Bellman
Lørdagen startet med besøk på Bellman, - eller Barrikaden blueskro som stedet noe forvirrende også heter. Her fikk vi høre to band som begge er frontet av kvinnelig sanger. Helt fra Compagniet startet kl 12 var det mye folk og god stemning på den populære klubben. Compagniet består av en gjeng godt erfarne musikere frontet av Inger Lise Amundsen, og bandet spiller en blanding av mange stilarter. Anita Nordheim Blues N' Groove Company skapte som andre band ut stor stemning anført av energiske og alltid sprudlende Anita på vokal og saksofon. De dyktige musikerne fra Vestlandet er i ferd med å opparbeide seg et godt navn rundt om på norske scener.

Bobby Rush og Art Tipaldi på BluesTalk på biblioteket. (Foto: Aigars Lapsa).

BluesTalk
BluesTalk på biblioteket gir publikum en enestående mulighet til å treffe noen av festivalartistene på nært hold. Det ble en meget interessant og underholdende time da Art Tipaldi intervjuet veteranen Bobby Rush, festivalens desidert eldste artist (bildet over). Men ikke mye tydet på at han snart fyller 90 år. Vi fikk møte en svært vital entertainer som ser ut til å huske det meste fra sin snart 75-årige karriere. Han er den siste gjenlevende av sin generasjon bluesmusikere, og kunne fortelle om oppveksten som prestesønn i Louisiana, om raseskillet, om reisen nordover til Chicago og om samtidige kolleger som Muddy Waters, Howlin Wolf, Jimmy Reed, Willie Dixon med flere.
I lørdagens andre BluesTalk intervjet Tipaldi medlemmer i veteranbandet Canned Heat.
Vi har mange å lurt på hvorfor ikke flere festivalgjengene benytter seg av denne muligheten til å møte artistene på nært hold. Anbefales!

Andrew Strong i hangaren. (Foto: Aigars Lapsa).

Lørdag i Hangaren
Lørdag startet konsertene på storscena kl 15 med Andrew Strong Band. De fleste husker Strong som den kraftfulle sangeren i suksessfilmen The Commitments" fra 1991. Etter filmen har Dublinmusikeren hatt stor suksess med sin solokarriere. I Hovigs Hangar fikk vi blant annet høre flere av soul-klassikerne fra filmen, som Hold on I'm Coming fra Sam & Dave og Otis Reddings Hard to Handle. Strong har fortsatt en kruttsterk stemme og spilte også gitar selv på scena. Det var bare ett minus: Med et så klassisk soul-repertoar skulle vi gjerne hørt bandet med en blåserrekke, bandets saksofonist klarte ikke å erstatte den sounden.
Folk likte det de hørte og teltet fylte seg godt opp i løpet av konserten, – selv om den startet midt i et skybrudd som gjorde at festivalens mannskap måtte ta frem koster for å holde vannet ute av hangaren.
Vanessa Collier Band var neste konsert i hangaren. Vi var litt spent på om hun klarte å gjenskape suksessen hun hadde på den mindre scena i Blueshuset kvelden før. Men hun innfridde også på storscena! I løpet av konserten var hangaren så og si helt full. Dette er et band vi svært gjerne vil se i Norge igjen snart.

Notoddenband på Blueshuset
Kvelden på Bok & Blueshuset var viet til band med lokal tilknytning. Det hele startet med det gjenforente Telemark Blueslag med Kåre Virud og Jan Erik Vold. Videre ble det Stones-musikk for alle penga med "supergruppa" Spoonful of Stones med både Bård Ose og Jostein Forsberg på vokal. Rundt midnatt gikk byens stolthet Notodden Bluesband på scena. Dette var konserter mange ville ha med seg. Blueshuset ble fullt og mange som ville inn måtte snu i døra.

Kvelden i Hovigs Hangar
Kl. 18.30 gikk The Waterboys på scena, og herfra og ut kvelden var det helt fullt i Hovigs Hangar, på det meste nærmere 7000 mennesker. Frontmann Mike Scott og bandet har et trofast publikum i Norge, det så vi også på Notodden. Publikum fikk en ekstra bonus denne kvelden da veteranen Bobby Rush dukket opp som gjest og sang sammen med Scott.
Canned Heat har også svært mange fans i Norge etter flere besøk både på Notodden og andre steder i landet. De satte stemningen umiddelbart med klassikeren On the Road Again. Selvfølgelig fikk vi også høre Goin up the Country, låten som ble en slags signatur for Woodstockfestivalen i 1969. Canned Heat ble startet allerede i 1965 og ble et av de mest omtalte bandene etter den legendariske festivalen i -69. Det er riktignok bare trommis Fito de la Parra som er igjen fra originalbesetningen, men bandet viste at de fortsatt behersker sin boogie til fulle. Vi fikk også høre Lets Work Together og flere låter fra bandets siste album.

Fito de la Parra er eneste gjenlevende originalmedlem i Canned Heat. (Foto: Aigars Lapsa).

Beth Hart innfridde
Årets headliner har vært på Notodden flere ganger og er den artisten som har solgt flest billetter for festivalen. Vi har tidligere hørt henne i både blues- og soul-landskapet, men denne gangen fikk vi høre en mer rocka versjon av Beth Hart. Til stor jubel fra publikum entret hun scena i sin lange kjole. Men Beth Hart lar ikke en pen kjole begrense bevegelsesfriheten. Allerede på første lå hun rett ut i yogastilling på gulvet, og i løpet av konserten var hun mer nede på gulvet enn i oppreist tilstand. Etter to rocka låter satte hun seg på en krakk, sparket av seg skoene og leverte en flott versjon av Al Kooper og Blood Sweat & Tears' More Than You'll Never Know. Frittalende har hun alltid vært, og hun sendte noen verbale spark til ex-presidentene Bush og Trump.
Det var ikke så mye blått i musikken denne gangen, men pompøs og engergisk rock som ble avløst av ballader. Hun satte seg ved flygelet og tok et par rolige låter som publikum tydelig satte pris på. Vi kunne se på leppene til det forholdsvis unge publikummet at de kunne tekstene. Beth Hart selv har nå rundet 50 år. Omskiftninger i instrumenteringen bidro til at konserten ble variert og uforutsigbar. Mot slutten fikk vi noen nedtonede låter med kontrabass og akustisk gitar i kompet. Trommeslageren fikk rigget et lite "cocktail-sett" fremst på scena og viste hvilken eminent perkusjonist han er. Vi fikk en perkusiv jam med Beth Hart på scatting som etter hvert gled over i avslutningslåten.
Men publikum ville ikke slippe henne, så hun kom inn på scena igjen for et ekstranummer. Med bare akustisk gitar som komp fremførte hun sin egen låt, Thankful. - Det er så mye her i verden å være takknemlig for, sa hun til publikum. (Bluesnews publiserer ingen bilder av Beth Hart pga. en urimelig fotokontrakt fra managementet).
Lørdagskvelden i Hovigs Hangar ble avsluttet med Hellbillies foran nesten 7000 mennesker. 

Bluesnews gratulerer Notodden med en flott gjennomført jubileumsfestival med stort og variert program. Inntrykkene i denne saken basert på én manns ferd mellom scenene, så det er derfor mange gode konserter og navn som ikke er nevnt. 
Du vil finne mer stoff og flere intervjuer fra årets Notodden Blues Festival i septembernummeret av Bluesnews.