Det danske bluesbandet Trouble Cats folder ut mye fin blues, men også mye klassisk rock og singer/songwriter-rock på albumet “4”. Fra de setter opp et tungt groovy elektrisk bluestog med tverrstilte gitarer og fett munnspill på åpningslåta «Building a fence», til de legger inn aksjene i bluesy storbyrock og singer/songwriter-kunst ala Elliott Murphy på «Cold dark night», riffer bluesrock på britisk vis ala Kevin Coyne eller Spooky Tooth på «You can’t make a robot play the blues», rocker massivt á la Savoy Brown eller radarparet Jack Bruce/Robin Trower på «Waterfall», eller senker seg ned i den mørke undergrunnsrocken til Roky Erickson på «Try» er det mye bra musikk. Men om Trouble Cats er et rockeband eller bluesband er en annen diskusjon. Det ene avler det andre vil vel mange si, og Trouble Cats er et godt bevis på det.
Trouble Cats er uansett et gutsy rockeband med mye blått brygg i kjøleskapet, og både Fabulous Thunderbirds-følelsen på «Hide away», en svingende tradisjonell jazz/blues-følelse på «The note» og den mer klassiske bluesfoten ala Saffire – The Uppity Blues Women på «Don’t bite the hand that feeds you» og «I’m lazy» helt til slutt viser at dette danske bandet har mange strenger å spille på. Og åpenbart har de det moro med det de gjør samtidig. Jeg tror på bandet, jeg liker det de gjør og drar gjerne på formiddagskonserter med dem en lørdag. Jeg tror Trouble Cats og en bayer eller to ville gjøre seg for de fleste, selv om det er et stykke opp til at de kan nå utenfor Skandinavia.