Alle fans av classic rock, hold på hatten! Med tunge virvlende 70-talls gitarer, lidenskapelig rockevokal og et vell av effekter, der en 70-talls psykedelisk rockefot og en like umiskjennelig bluesy følelse sniker seg inn, er dette en trio fra Nederland som virkelig har forstått tidsepoken før og etter 1970. Utrolig morsom opplevelse med dette bandet om du savner nye låter med de fete og melodiøse rockeriffene og jam og live-attityde i en eksplosjon av retro classic rock.
DeWolff startet opp som en rocketrio i Holland i 2007, inspirert av helter som Jimi Hendrix, Led Zeppelin, The Doors, Allman Brothers Band og Leon Russell. På dette albumet er mye av dette åpenbart, men også at det låter bluesy rock’n roll som mer dagsaktuelle band som Rival Sons. Et par steder ikke milevis unna klassisk rock som våre egne Bigbang, og med mye av den teateralske rock-lidenskapen som vi finner mye av i norske Spidergawd. 
Men DeWolff er tyngre i bluesen, friere og mer Allman-jammete, tyngre i riffene, og det som kalles neo-psykedelia er mer rotekte enn mange av dagens band som flørter med psykedelisk rock. Helt ærlig så trodde jeg dette var en lettvekter av en plate og band, men etter hvert som den ble spilt på stadig høyere volum skjønte jeg at dette er rockedopet jeg behøvde! Noe av det morsomste du kan finne av nyere musikk, dersom classic rock er ditt fag! Det er bare å seile med i riffene på «Tombstone child» eller det store teateralske rocke-eposet som heter «Freeway flight». Sistnevnte er virkelig en killer!
70-talls classic rock med alle sine bluesy elementer og den jammete tonen etter Allman Brothers Band har aldri forlatt oss, og nederlandske DeWolff er et av de beste bevisene på det. Er du fan av rock er dette noe du ikke kan være foruten!