Doyle Bramhall II

Doyle Bramhall II - Shades

Doyle Bramhall II
Shades
Provogue Records

Et album som begeistrer og berører

Jeg er ikke overrasket over at Texaneren Doyle Bramhall II stiger frem med et av årets beste album i en herlig miks av ren pop-følelse, soul-frasert sang som treffer følelsene tungt, klassisk amerikansk r&b og rock’n roll, og som sin far Doyle Bramhall med en alltid tilstedeværende blues-sjel som skiller de beste fra de beste. Etter en sørgelig kort affære med Stevie Ray Vaughans rytmeseksjon og Charlie Sexton tidlig på 90-tallet med rockebandet Arc Angels, som for mange gjorde årets album i 1992 der ingen ringere enn Little Steven stod bak produksjonen, har Doyle Bramhall II vært dømt til et liv som en av Amerikas minst realiserte artister og låtskrivere. Til for to år siden!
Grunnen til at det glimrende bandet Arc Angels ble så raskt borte skal ha hatt med dop og interne problemer å gjøre, men 7-8 år senere ble den talentfulle gitaristen og sangeren plukket opp av Roger Waters for hans verdensturne «In the flesh» og imponerte såpass mye at han raskt fikk en telefon fra Eric Clapton. Han ville ha med seg Doyle den andre når han skulle lage det fantastiske samarbeidsalbumet «Riding with the King» sammen med B.B. King. Resultatet ble at han har vært med Clapton både på turné og i studio i snart to tiår, og andre stjerner som Elton John, T-Bone Burnett, Gregg Allman og Dr. John har halt i ermene hans og brukt opp all hans tid med å være artistenes ultimate «sideman»!
Heldigvis har historien om Doyle Bramhall II skiftet kurs for et par år siden, da han hadde brukt fem år etter sin fars død til å komme opp med sitt første soloalbum på rundt 15 år med «Rich man». Etter å ha skrubbet skuldrene sammen med Stevie Ray og Jimmie Vaughan i Austin Texas under hele oppveksten på 80-tallet, og i disse grunnleggende unge årene jammet sent og tidlig med sin far, som var en av Austins mest respekterte blues-musikere, måtte reaksjonen krystallisere seg med et album hvor talentet endelig materialiserte seg.
Der «Rich man» handlet om å takle følelsene sine rundt det å miste noen, så handler hans nye album «Shades» om å finne sin indre ro og kjenne seg selv igjen i et bilde man er trygg på og liker. Stadig med et tungt soul-basert landskap av sørstatsrock, bluesrock, sterke ballader og litt psykedelia og garasjerock som sparker slik helter som Lenny Kravitz har gjort i gode stunder. Eller Ben Harper. Dette er en plate som vokser veldig med rundene du gir den i spilleren og som er mektig musikk med et stort ekte hjerte fra start til slutt!
Eric Clapton selv dukker opp i gitarduellen du ikke vil gå glipp av med Doyle på «Everything you need», som musikalsk også er et nikk til Stevie Wonder tidlig på 70-tallet. Den bluesy jazzartisten Norah Jones, som også sang duett med Doyle på hans forrige comeback-album, legger følelsene utenpå brystet med «Searching for love» i en overbevisning helt i klasse med Bonnie Raitts mest sjelsettende ballader. Og albumet avsluttes sammen med Tedeschi Trucks Band, som Doyle har jobbet tett sammen med i mange år, der de tolker Bob Dylans 1974-låt «Going going gone». En låt også Gregg Allman gjorde på sitt siste album, og som de sammen også gjorde på minnekonserten for Gregg etter hans død. Tre fantastiske øyeblikk!
Og du trenger ikke bekymre deg for resten, det er Doyle Bramhall-magi hele veien. Pappa Doyle senior gjorde albumet «Bird nest on the ground» i 1994, som for meg var et av de store albumene det året. Ektheten i Doyle senior var alt han stod for som trommeslager, artist og låtskriver (han skrev en god del for Stevie Ray Vaughan), og endelig føler jeg meg trygg på at junior Doyle Bramhall II har funnet resepten faren etterlot seg. Ektheten i «Shades» er alt du trenger for å kjenne på de sterke sjelfulle kreftene musikk kan gi, og dette er et ganske oppbyggende album om å kjenne seg trygg på seg selv. Finne sin indre ro.
Enten du elsker det litt tunge psykedeliske rockegiret á la Lenny Kravitz som Doyle finner sammen med Greyhounds på «Live forever», eller du folder hendene i bønn med sår sang og nakent piano-akkompagnement på «Break apart to mend», så er dette et album som begeistrer og berører. Ektheten i dette albumet der blues, soul, rock, ballader og pop smelter sammen til det tidløse vi ønsker musikk skal være. «Shades» er et album du kan søke ly i lenge!