Boz Scaggs

Boz Scaggs - Out of the Blues

Boz Scaggs
Out of the Blues
Universal/Concorde Records

Den siste i platen i Boz Scaggs’ blues-trilogi

Dette er den siste i platen i Boz Scaggs’ såkalte blues-trilogi der han hyller sine musikalske røtter og gjenoppdager sin musikalske dannelsesreise. Det har dreid seg om coverversjoner av en arv som finnes i spenningsfeltet mellom den sofistikerte soulbluesen til Bobby Bland og Duke Records på den ene siden og en mer elementær «gutbucket» Chicago-deltasyntese eksemplifisert med Jimmy Reed. Til og med i musikken han gjorde som medlem av Steve Miller Band på de psykedeliske LPene Children of the Future og Sailor fra 1968 kunne dette høres. Bluesen har alltid vært der. På sin første solo-LP, innspilt i Muscle Shoals i 1969, gjorde han en tolv minutters versjon av Fenton ­Robinsons «Somebody Loan Me A Dime», med Duane Allman på gitar. Han glemte å kreditere Robinson, men han gjorde opp for seg, og etter en lysende karriere som blåøyd soulmann og discostjerne med Silk Degrees har han fortsatt i sitt spor der han veksler mellom høykvalitets California-pop og elegant rootsy R&B.
Etter de strøkne blues-tributtplatene Memphis (2013) og A Fool To Care (2015) står han fjellstøtt med Out of the Blues, med en aldri så liten allusjon til coverdesignet på jazzlegenden Eric Dolphys Out to Lunch på Blue Note. De to forrige platene i trilogien ble produsert av Steve Jordan, nå er han selv bak spakene. Jimmy Reeds «Down In Virginia», Jimmy McCracklins «I’ve Just Got To Know» og Bobby Blands ikoniske låter «I Just Got To Forget You» og «The Feeling Is Gone», alt sammen helt nydelig framført. I tillegg er det nyskrevne sanger av Boz Scaggs’ samarbeidspartner Jack «Applejack» Walroth som også trakterer munnspill og gitar og diverse effekter. De tre blåserne, inkludert Steve Kupka fra Tower of Power, krediterer arrangementene som Joe Scott gjorde for Bobby Bland. Slik sett preges albumet av respekt for definitive originalinnspillinger, men samtidig er det inspirerte nyarrangementer, slik som når Neil Youngs «On the Beach» blir en episk bluesballade av typen Latimores «Let’s Straighten It Out». Når dessuten studiomusikerne er gitarister som Ray Parker Jr., Charlie Sexton og Doyle Bramhall og rytmeseksjonen er Willie Weeks, bass og Jim Keltner på trommer (med Ricky Fataar som innbytter på ett spor), er det folk som setter sitt tydelige stempel på helheten.
Dessuten, sjekk også bluesalbumet Come On Home som Scaggs utga på Virgin i 1997.