Knut Reiersrud og Iver Kleive

Knut Reiersrud og Iver Kleive - Natt i desember

Knut Reiersrud og Iver Kleive
Natt i desember
Kirkelig Kulturverksted

Årets juleplate 2018!

Ved første gjennomlytting av Knut Reiersrud og Iver Kleives nye album Natt i desember, for øvrig på en halvdårlig bilstereo en kald morgen i november, må jeg innrømme at jeg flere ganger fikk sitrende gåsehud. Ja, duoens uttrykk har mer enn noen gang en særegen sublim dybde, der nå så vel kjente julesanger som egne komposisjoner og jiddiske folkemelodier brettes ut i en karakteristisk klanglig drakt rik på mangefaseterte lydbilder og teksturer. Med utgangspunkt i norske folketoner og salmer har Kleive og Reiersrud i over 25 år skapt en egen tilnærming til tradisjonell kirkemusikk. Den kritikerroste triologien Blå koral (1991), Himmelskip (1996) og Nåde over nåde (2006) er bygd på gamle norske folketoner og salmer, samt egne komposisjoner. Hva gjelder julemusikk, med­virket duoen dertil allerede i 1992 på Sondre Brattlands kritikerroste klassiker Rosa frå Betlehem, og mange av kvalitetene fra denne ut­givelsen er – i under­tegnedes ører – videreført på Natt i desember.
Innspilt i Haderslev domkirke på Syd-Jylland fanger platen ett av Marcussen ­Orgelbyggeris flotteste instrumenter mesterlig traktert av Iver Kleive. Reiersrud anvender på sin side forskjellige gitarer og oud for å gi ulike stemmer og klangfarger til Kleives melodiske og harmoniske fundament. Det hele veksler mellom lavmælt poesi på akustiske strenger til storslagne kaskader av klang og mesterlig vibrato­bruk projisert gjennom elektriske gitarforsterkere. For det er nettopp Knut Reiersruds instrumentale stemme som forbinder prosjektets sakrale uttrykk med impulser fra blant annet afroamerikansk musikk. Den intelligente bruken av (tidvis) eksplosiv dynamikk, mikrotonal kontroll, rytmiske variasjoner og et stort antall ulike harmoniske teksturer, gjør at Reiersruds tilnærming til selv de enkleste melodier alltid virker meningsfull og variert. Det spilles med stor patos uten at det noen gang tipper over i det pate­tiske, fordi tilnærmingen stadig virker både ektefølt og original. Samme tone og frase tilnærmes på et mangfold av måter som aldri virker repetitive eller tilgjorte. Personlige favoritter: «Stille natt», «Ave Maris Stella» og «Deilig er jorden». Årets juleplate!