10-manns soulfunk med Tower of Power

Den 13. juli sto en lang kø av soulfunk-publikummere på Arbeidersamfunnets plass i vente på Tower of Power. Bandet er kjent for sitt lett gjenkjennelige «funky groove» og for verdens tighteste blåserrekke. Tower of Power har eksistert i 55 år og har en fanskare over hele verden. 

10-manns soulfunk med Tower of Power
Blåserne Adolfo Acosta, Tom E. Politzer og Mike Bogart

Bandet albumdebuterte med East Bay Grease i 1970. Bandleder og tenorsaksofonist Emilio Castillo (72) fortalte publikum at blåserne alltid har fått mest oppmerksomhet, men la til at bandet aldri ville vært det samme uten rytmeseksjonen, som på Sentrum Scene besto av David Garibaldi (trommer), Roger Smith (orgel), Jerry Cortez (gitar), Marc Van Wageningen (bass). I dag er det tre musikere igjen fra bandets originalbesetning.
Det er fem år siden sist Tower of Power var i Oslo, og det lå spenning i lufta da dette er første gang det norske publikummet får oppleve bandet med den nye vokalisten. Mike Jerel kom til Tower of Power bare ett år etter å ha vært med på The Voice, der han sang James Browns «It's a Man's Man's Man's World» med en innlevelse som gjorde at dommer og artist John Legend snudde seg etter bare tre ord. Noen av vokaløvelsene skulle bli et gjennomgangstema for kvelden.

Mike Jerel. (Foto: Tove Andersson).

Emilio Castello. (Foto: Tove Andersson).

Bandet gikk rett på med funky «We Came to Play», og storbandfølelsen var satt. Etter fire låter var overraskelsen stor hos den mest ihuga fansen da bandet spilte «Don’t Change Horses (In the middle of a stream)», en ekstra populær ToP-låt som de sjelden spiller på konserter. Denne gang ble den et gjennomgangstema. Bandet, som ofte starter konsertene med «Ladies and Gentlemen, from Oakland Californa ...», fortsatte nemlig konserten med å henvende seg til «the ladies», ettersom teksten på «Don’t Change Horses» er rettet mot kvinnelige partnere – og kanskje fordi nåværende vokalist er veldig ung i denne sammenhengen, 31 år. Eldstemann og barytonsaksofonist, Steven «Doc» Kupka, er 77 år - og det er nok grunnen til at blåserrekka ikke lenger framfører «Your Still A Young Man» mens de følger teksten og går ned på knærne. Noe akrobatikk hadde de imidlertid inne, i tillegg til trinn og hoftevrikk, nemlig at Mike Bogart spilte trompet med høyre hånd mens han hadde trombonen klar i venstre. På flygelhorn var Adolfo Acosta, mens Tom E. Politzer spilte tenorsax. Den ferske vokalisten, med bakgrunn fra kirkekor, fikk ellevill jubel til vokalprestasjonene som gikk mye opp i høyden, faktisk så mye at han kunne benyttet bassen mer – og imponert mindre.

«Mimi» (Castello) fortalte fra scenen at «Doc» hadde kommet bort etter en konsert, da bandet het The Motowns, og sagt at bandet var bra, men manglet noe i dybden. – Baryton! ropte en kvinne i salen. Og det stemte, for «Doc» fortsatte med «forresten spiller jeg barytonsax». Han fortalte den yngre garde om opprinnelsen til bandet og sa at han savnet bassist Francis Rocco Prestia, som gikk bort i 2020, det samme året som «Step Up», det siste av 28 album, ble utgitt.

Bandet savnet også Rockefeller, med et dansende publikum foran scenen, fortalte «Mimi». Ikke så rart, kanskje, for Sentrum Scene hadde kun sitteplasser, noe som passet dem som har vært fans siden 1968. Men det var en litt annen konsert på de første radene, der publikum danset, fikk håndhilse og tok bilder, mens øvrig publikum først fikk reist på seg under andre del av konserten.
 
Set-listen inneholdt 14 låter, blant andre «What Is Hip» fra albumet Tower Of Power (1973), «You’re Still a Young Man» fra albumet Bump City (1972), «So Very Hard to Go» fra Tower Of Power (1973), og «Down To The Nightclub» fra Bum City (1972), nevnte «Don’t Change Horses (In the Middle of a Stream)» fra Back to Oakland (1974), samt en Diggin’ On James Brown-medley, som en åpenbar hyllest fra The Voice-vokalisten (se fullstendig liste nedenfor). 

Det sies at bandet har spilt 6000 konserter - og til tross for et lavere energinivå hos enkelte av bandmedlemmene, leverer bandet et show som innfrir alle forventninger i et lokale der ørepropper var overflødig.
Alle som var tilstede fikk en nesten to timer lang «injection of Soulfunk» før de fortsatte ut i en varm sommerkveld.

Set-liste (for nerder)

Låt og album
1 We Came to Play - We Came to Play - 1978
2 Soul With a Capital “S” - Soul With a Capital “S” - 2002       
3 You Ought to Be Havin’ Fun - Ain’t Nothin’ Stoppin’ Us Now - 1976  
4 You Got to Funkifize - Bump City -1972
5 Don’t Change Horses (In the Middle of a Stream) - Back to Oakland -1974
6 Down to the Nightclub - Bump City -1972
7 You’re Still a Young Man - Bump City -1972
8 (To Say the Least) You’re the Most - Urban Renewal -1975
9 This Time It’s Real - Tower of Power -1973
10 Squib Cakes - Tower of Power -1973
11 James Brown medley
12 So Very Hard to Go - Tower of Power -1973
13 What is Hip? - Tower of Power -1973
14 Souled Out    - Souled Out -1995