Nyheter
Den andre helgen i juli blir en idyllisk og søvnig liten by ved Vänern totalforvandlet. De drøyt 12000 innbyggerne får selskap av like mange tilreisende. Hele byen syder av liv og musikk døgnet rundt. Det skjedde i Åmål i år også, og folk storkoste seg.
Kjent og kjær lest
Årets bluesfest i Åmål var den 28. i rekken, og opplegget var i stor grad skåret over en kjent og kjær lest. Torsdag var det festivalåpning og kveldskonserter i den gamle, avvigslete kirken, kalt Kulturmagasinet. På dagtid fredag og lørdag var det gratis konserter der og på gater og torg, dessuten jam utenfor Bluesterminalen. Fra klokka atten til halv to fredag og lørdag gikk de til sammen 14 kveldskonsertene i Bluesterminalen vekselvis på to scener. Søndag formiddag ble festivalen avsluttet med en gospel- og blueskonsert i Kulturmagasinet.
Priser og partnerskap
Som vanlig ble det delt ut to priser i løpet av festivalen. Årets Bluesfest Award gikk til den svenske gitaristen Anders Landelius, kjent som Slidin’ Slim, for hans mangeårige innsats for den akustiske bluesen i Sverige. Junior Blues Prize gikk til den unge svenske vokalisten Tove Gustavsson, som vi forhåpentligvis og ganske sikkert får høre mer til.
I tillegg til festivalens offisielle program var det konserter på en rekke av byens kafeer og restauranter både på dag- og kveldstid. I år var det inngått en partnerskapsavtale mellom seks av disse og festivalen. Stedene støttet festivalen økonomisk, og flere av dem annonserte sine konserter i programfolderen.
Over: Slidin' Slim mottar årets Bluesfest Award. Under: Junior Blues Prize gikk til sangerinna Tove Gustavsson.
Kanadisk høydepunkt og rocka norsk
De 28 navnene på festivalens program representerte stor musikalsk bredde, ikke bare innen blues. Her var også store doser country, rock og gospel. Eric Bibb var nok det største bluesnavnet på årets program, men han spilte dessverre bare i Kulturmagasinet søndag. Derfor fikk ikke flere enn om lag 300 med seg det nære og uforglemmelige møtet med den Grammy-nominerte artisten. Bibb har spilt i Åmål flere ganger tidligere. Kanadiske Dawn Tyler Watson var derimot et nytt bekjentskap for mange. Med heftig gospelblues fikk hun og bandet vist hvorfor de gikk til topps i klassen Best Blues Band i International Blues Challenge i Memphis for et par år siden. De fikk entusiastisk respons fra publikum og ble av mange framhevet som festivalens høydepunkt. 
Over: Kanadiske Dawn Tyler Watson var for mange festivalens høydepunkt. Under: Rev. Peyton's Big Damn Band og Ruf's Blues Caravan.
Det to andre kanadierne, Antony Gomes og JW Jones, leverte også fine konserter sammen med sine band. Det samme gjorde flere av de svenske bandene. Av dem var det nok rutinerte Mr Bo & The Voodooers med den energiske soulvokalisten Lollo Gardtman som fikk best respons fra publikum. Gode tilbakemeldinger fikk også de tre unge talentene som for tiden utgjør Ruf’s Caravan: Finske Ina Forsmann (vokal), amerikanske Ally Venable (gitar) og serbiske Katarina Pejak (piano og vokal).
Lollo Gardtman og Mr. Bo & The Voodooers fikk stor respons fra publikum.
Pristine, med Heidi Solheim i spissen, var det eneste norske innslaget. De var sist ut natt til søndag. De som fortsatt var igjen i terminalen da, ble belønnet med en god dose energisk rock av ypperste klasse.
Variert kvalitet og skår i gleden
Musikken på dagtid holdt jevnt bra standard. Ikke minst spilte danske HP Lange Band to flotte akustiske konserter i Kulturmagasinet. Kveldsprogrammet hadde derimot mer variert kvalitet. Kanskje har tidligere års underskudd ført til trangere budsjett. Det finnes nemlig et stort skår i gleden for Åmåls bluesforening. Gjennom ideell innsats er det skapt en festival som trekker tusenvis av folk og kroner til byen, men pengene går i liten grad til foreningen. Antallet tilreisende øker for hvert år, men det gjør ikke antallet som kjøper billetter. 2.100 på fredag og 2.400 på lørdag er langt ifra noen rekord.
Det er lett å forstå at det blir slik. Så lenge det er fint vær, er det ikke særlig forlokkende å gå inn i det digre, mørke lagerskuret som rommer hovedscenene. Dessuten finnes det mange andre konserter og mye jam, og det er veldig hyggelig i byen og på campingplassene. Kveldskonsertene i Bluesterminalen har likevel større betydning for de tilreisende enn besøket tilsier. Uten denne inntektskilden blir det rett og slett ingen festival. Det så mørkt ut for et par år siden, men det gikk bra takket være kronerulling. Det blir ikke nødvendig etter årets festival. Likevel føles det som om Åmål’s Blues Fest har kommet til et veiskille. Nytenkning må til for å sikre bluesfestens framtid.
Du kan lese mer om Åmål’s Blues Fest 2019 i septembernummeret av Bluesnews.