Reisebrev

Den Store Musikkreisen 22/4 - 4/5 2016

.

12 dagers rundreise i musikkens røtter New Orleans - Indianola - Clarksdale - Memphis (+ Chicago for 4 av oss).

Det var et knippe forventningsfulle deltagere som møttes på Gardermoen tidlig fredag 22/4 med kurs for USA og musikkens røtter. En entusiastisk reiseleder Lasse Hjorthen la ingen demper på forventningene. Jon, Egil, Håvard og meg hadde planlagt denne turen i 3 år. Ivar skulle også vært med, men ødela beinet rett før avreise og måtte bli hjemme.
Flyturen gikk til London og så til Chicago før vi endte i New Orleans. Der ventet en sjåfør og minibuss akkurat passe stor til 11 stk. Etter en lang reise gikk den første kvelden med til å sjekke ut Bourbon Street og innom et par steder, bl.a. Funky Pirate.

Neste dag starta med en guidet sightseeing i French Quarter. En utrolig fasinerende by med masse severdigheter. Så var det utdeling av festivalpass til Jazz & Heritage Festival for to dager. Masse folk og mye musikk, John Hammond, Van Morrison og Pearl Jam som spilte på den store utescenen. Søndag ble det mer festival med 70.000 mennesker og Red Hot Chili Peppers. Vi fikk også med oss John Mayall, men mest inntrykk gjorde Preston Shannon med «Purple Rain». Kult å kjøre gul skolebuss til festivalen. På kvelden sosialt på Frenchman Street og Spotted Cat Music Club.

Mandag kjørte vi minibuss til Mississippi og vi ble møtt av ordføreren i Hazlehurst hvor det ble tatt bilder av minnestøtta til Robert Johnsen. På utedoen på hytta har jeg et bilde av denne støtta, det bildet blir nå bytta ut med et nytt + med noen smilende reisekamerater. Motell i Indianola og en hyggelig kveld på terrassen.

Tirsdag 26/7 ble det besøk i BB King museum, og det var stilig å se at det lå et plekter på grava hans fra Tedeschi Trucks Band. Vi var innom en slitt leirete gravplass til Charlie Patton i Highway Ridge og Highway 61 museum i Leland og Delta Blues Museum før lunch på The Crossroad. Så bar det av sted til Hopson Plantation i Clarksdale, et sted som bare må oppleves. Utvendig gamle skur, men innvendig helt OK. Kvelden ble tilbrakt på Hambone hvor reisekompis Bjørn Kjetil spilte skjorta av den lokale trommisen og Stan Street lot ham spille flere låter med bandet.

Vi besøkte norgesvennen Stan Street i Clarksdale. Bjørn Kjetil fikk "sitte inn" med bandet hans på Hambone.

«Frokost» på Hopson, vaffelrøre og noe eggegreier :-). Ground Zero og lunch hvor klubbflagget til Skedsmo Bluesklubb lyste opp. Imponerende, Skedsmo! Så Dockery Farms, bluesens fødested hvor TTB hadde spilt et par dager før vi kom. Jaja, kan ikke vinne hele tida. Kvelden tok vi minibussen til Reds og jammen kom Watermelon Slim innom og tok ei låt med broren til Super Chickan, tror jeg det var.

Torsdag tok vi veien fatt opp til Memphis, starta med omvisning i Sun Studio og så til Graceland. På Sleep Inn sa vi farvel til vår utmerkete sjåfør. Gikk bort til Beale Street, fant huset til WC Handy og var innom et sted hvor David Bowen spilte. Reisekompis Egil elsker å synge «What Am I living for» når vi er på campingen på Notodden, og Egil fikk med seg Mr. Bowen på en spontan framføring for kvelden. Sporty av begge to.

Fredagen begynte med et langt besøk på National Civil Rights Museum. Det var en stor opplevelse. Museet er bygd rundt motellet der Martin Luther King ble skutt i 1968 og inneholder utrolig mye. Det største syntes jeg var å kunne sette seg foran i bussen ved siden av Rosa Parks. Lita og vever men for ei dame.
På kvelden Beale Street Music Festival hvor mitt musikalske høydepunkt på turen Neil Young & Promise of the Real dro det hele i gang med en drøy halvtime av «Down by the River» og flere høydare fulgte. Vi fikk med oss lite av Walther Trout, men det fikk stå sin prøve. Visste han kom til NBF.
Innom Gibsonfabrikken på lørdagen og en felles middag og siste kveld med gjengen. Et par av oss måtte benytte sjansen og fikk lurt oss til et impulsivt bad. Eller var det «Down by the River» som fortsatt satt bak i pannelappen. To hvite romper gled stille ut i den grå Mississippi elva mens Los Lobos sto på scenen. Det var moro det Håvard.

Søndag 1. mai var det farvel med et flott reisefølge og en super reiseleder, og fire av oss tok flyet til Chicago. Var innom The Legend og en jazzkonsert før det ble en tidlig kveld. Neste dag en lang sparestur rundt i Chicago, Riverside og innom House of Blues hvor Joanna Connor skulle spille på kvelden. Men vi valgte The Legend igjen, kort vei å gå og det kunne jo hende vi fikk et glimt av Buddy Guy. En bra konsert med Jimmie Burns, og da jeg skulle kjøpe plakat til yngste datter av BG på veien ut ble jeg spurt om jeg ville ha den signert. Og der satt han, blid men ikke så pratsom. Bilde og signert plakat var en skikkelig bonus.
Neste dag begynte hjemturen. En minnerik tur for livet var over og takk til reisefølget for en fantastisk tur og ikke minst en kunnskapsrik reiseleder med glimt i øyet. Turen anbefales på det varmeste.

Rune Østheim, Mandal Bluesklubb

I Robert Johnson fødeby Hazelhurst. Rune Østheim og kompiser ved statuen hans.