Nyheter
Dette fremkommer i The Polaris Nordic Digital Music Survey 2018, en årlig nordisk undersøkelse om digital musikkbruk utført av YouGov for de tre nordiske rettighetsorganisasjonene TONO (N), Koda (DK) og Teosto (FIN).
- Streaming er blitt normalen, og den digitale musikkøkonomien vokser. Halvparten av befolkningen betaler nå for musikkbruken sin hos en av streamingtjenestene, en økning på 2 prosentpoeng fra i fjor. Det er en positiv utvikling, sier administrerende direktør i TONO, Cato Strøm.
Imidlertid er det bekymringsfullt at andelen som streamer gratis også øker – fra 33 prosent til 38 prosent.
- Streaming-økonomien generelt er fortsatt for dårlig for musikkskaperne, med noen få vinnere og en stor majoritet som får lite igjen. Gratistjenestene og gratisversjonene forsterker dette, og gjør det vanskelig for låtskrivere og komponister generelt å skape seg et anstendig levebrød, sier Strøm.
Økende betalingsvilje hos de unge
En svært positiv trend i årets undersøkelse er den økende betalingsviljen hos de unge musikklytterne. Blant 12-17-åringene er det nå 70 prosent som oppgir at de har et betalt premiumabonnement. Dette er en økning på hele 4 prosentpoeng siden 2017. Tilsvarende sier 71 prosent av 18-29-åringene at de benytter seg av en betalingstjeneste.
- Det betyr at det nå vokser opp unge generasjoner nordmenn som er vante med at musikk er noe man betaler for. Det gir håp for fremtiden, sier Strøm.
YouTube og Facebook på gratistoppen – Spotify mest populære betalingstjeneste
Nesten 7 av 10 nordmenn streamer musikk eller musikkvideoer på YouTube. 58 prosent av nordmenn bruker Spotify, hvorav 71 prosent betaler for et abonnement og 31 prosent benytter gratisversjonen. 25 prosent streamer musikk eller musikkvideoer på Facebook.
- Streaming gjør musikk mer tilgjengelig enn før. Men muligheten for gratis musikklytting legger en demper på den generelle betalingsviljen for musikklytting. Og når så mange som 1 av 4 sier at de konsumerer musikk via Facebook er det på tide at Facebook begynner å dele en rimelig andel av inntektene med rettighetshaverne når musikk skaper inntekter for dem, sier Strøm.
I undersøkelsen sier 40 prosent av nordmenn at de synes det er rett og rimelig hvis Facebook også betaler samme beløp for musikkbruk til låtskrivere og artister som andre streamingtjenester gjør. Kun 12 prosent mener dette ikke er rimelig.
Dette er den norske musikklytteren 2018
- 88 prosent av nordmenn streamer musikk (både gratistjenester og betalte tjenester).
- Betalingsviljen øker noe og 50 prosent av nordmenn betaler nå for et abonnement hos en av streamingtjenestene. Dette er sammen med Sverige (51 prosent) den høyeste andelen i Norden.
- Flest nordmenn bosatt i Oslo/Akershus og Sørlandet (begge 55 %) betaler for å streame musikk.
- Studenter og nordmenn med inntekt over 700.000 kr betaler hyppigst for musikk.
- Spotify er den desidert mest populære streamingtjenesten (58 prosent) i Norge. Det er hele 7 prosentpoeng flere enn i 2017
- 71 prosent av Spotify-brukerne betaler for et abonnement. Blant 12-17-åringer betaler 83 prosent for Spotify.
- YouTube er den mest populære tjenesten for musikkstreaming. 69 prosent streamer musikk eller musikkvideoer på YouTube. Blant 12-17-åringene gjør 89 prosent dette.
- 25 prosent streamer musikk eller musikkvideoer på Facebook og 15 prosent deler låter, spillelister eller musikkvideoer på sosiale medier.
- Stadig færre kjøper musikk i form av nedlastinger digitalt og på CD eller vinyl. Men andelen som gjør dette er høyere i Norge enn i våre nordiske naboland.
- Musikkelskende nordmenn som et streamingabonnement streamer også mer på musikk enn de som ikke betaler – i gjennomsnitt 18,34 timer i uken mot 11,44 timer hos de som kun benytter seg av gratistjenester.
- Radio er fortsatt den viktigste kilden til å oppdage ny musikk blant de over 30 år. Hos de aller yngste (12-17 år) så oppdages ny musikk mest gjennom venner, en streamingtjeneste eller YouTube.
Om undersøkelsen
Digital Music Services in the Nordics 2018 er bestilt av TONO og søsterselskapene KODA og Teosto. Det ble gjennomført intervjuer med i overkant av 1000 personer i alderen 15-65, samt foreldre av barn 12-14 år i hvert av de fire nordiske landende representert (Norge, Sverige, Danmark og Finland). Til sammen ble det gjennomført i overkant av 4000 intervjuer online.