Liam Ward er en ung og lovende britisk munnspiller som har gjort seg bemerket på den europeiske munnspill- og bluesscenen i senere år. Han vant nylig utmerkelsen “Blues Player of the Year” som britiske National Harmonica League deler ut, og fronter nå sitt eget The Liam Ward Band. Dertil spiller han med band som The Rumblestrutters og The Jake Leg Jug Band, og gjør jevnlig studiojobber innen flere sjangere. Det som skiller både The Liam Ward Band og plata Uprising fra flere andre bluesmunnspillutgivelser dette året, er de mange uttalte referansene til salige Paul deLay (1952 – 2007). Til og med logoen til bandet er en kopi av den klassiske Paul deLay Band-logoen! Og hva gjelder det musikalske, er det nettopp en styrke hos Liam Ward at han – lik sin hinsidige mentor – både forsøker å være musikalsk innovativ og tradisjons­forankret samtidig. Riktig nok synger ikke Ward som deLay. Sistnevnte var en fremragende soul-influert shouter, mens Ward har en litt stivere og funksjonell britisk tilnærming. Det holder vann, men hindrer plata i å oppnå toppnotering. Det som derimot trekker kraftig opp er at Ward tidvis spiller meget spennende munnspill. Som Paul deLay er han her både oppfinnsom og smakfull, og i tillegg overspiller han ikke! Sammenlignet med deLay har Ward ennå en del å gå på hva gjelder tonalitet, mikrofonteknikk og kolorering når han spiller gjennom forsterker. Tidvis låter dette litt flatt, men her tror jeg også en mer kreativ oppmikking av forsterker og rom-ambiens kunne hjulpet. Jeg synes Wards akustiske munnspilltone er langt mer nyansert og sonisk rikholdig. Men dette er pirk! Liam Ward og bandet har skrevet alle låtene på skiva selv, og både arrangert og produsert riktig så fint. Blant mine favoritter er tittelinstrumentalen “Uprising”, funky “The Insidious Kind” og den moll-stemte “Use It or Lose It”. Vel verdt å sjekke ut!