|
"Her finst opptura og nedtura i livet, ditte e en ta oppturane. Trandal 2011." Teksten er å finne på en eksklusiv T-skjorte fra Trandal, og vi kan skrive under på at dette virkelig var en opptur. Det var både bratt, blått og rått – som festivalen sier selv i markedsføringen – men aller mest var det flott. For ei veiløs bygd som øker folketallet fra syv personer til godt over tusen mennesker på en helg, skal det god organisering til for å få det til å fungere. Men det klarte de sindige møringene med noen få små unntak.
Festivalens headliner var Ray Gelato Giants. Selv om "The Godfather of Swing" har spilt for den engelske dronningen, så uttalte han at det ikke ble mer majestetisk enn dette da han skuet utover den mektige naturen i Hjørundfjorden. Etter båtturen fra Ålesund og inn fjorden til Trandal kom det et sterkt ønske om at de kunne tenke seg å bli en uke. Dessverre måtte de returnere til London tidlig neste morgen for en ny spillejobb.
Før Gelato Giants kom på scenen hadde Remember When og Trond Olsen varmet opp publikum. Undertegnede rakk dessverre ikke åpningsbandet Remember When, men om ikke de hadde klart å få publikum varme i trøya, så klarte ihvertfall Trond Olsen Band det. En god konsert og en fornøyd gjeng publikummere som klappet dem av scenen.
Gelato Giants kom på og fikk temperaturen ytterligere opp. "Gelatos'ane" leverte en knallbra kombinasjon av jazz, swing og blues. Med en blåserekke anført av Ray Gelato selv dro dette i vei så selve opphavet til festivalens logo, Trandalhatten, swingte med i dansen. Det ble stor stemning, høy partyfaktor og enda større danseglede.
Headlinerne Ray Gelato Giants samlet på båtturen fra Ålesund.
Fredagskvelden ble avsluttet med Knut Reiersrud Band. Det finnes Molotow-cocktails, men dette var Emotionally-cocktail! Dette var musikk som sto i stil til den ville, men allikevel sakrale naturen som omkranset arrangementet. Godt støttet opp av Bjørn Holm på bass, Andreas Bye på trommer og David Wallumrød på keyboards serverte Knut en heftig, variert konsert. Det er "vilt" å høre denne gjengen, og det er fantastisk hvordan Knut får gitaren med på å synge så sjelefullt og ta oss med på en reise gjennom hele følelsesregisteret. Det sto voksne mennesker rundt scenen med tårer både i øyne og på kinn. Denne musikken sto i stil til naturen vi var omgitt av, og det er bare å si til Knut og dere andre i bandet: Takk - tusen hjertelig takk!
Knut Reiersrud trollbandt publikum på Trandalblues.
Lørdag ble det deilig sol og fjellene hadde tatt av seg hatten. Dette gjorde at publikumstallet økte fra rundt 500 dagen før til nærmere 1000 betalende lørdag. Publikum kom med private båter, ferger og skyssbåter. Hadde det vært hyppigere rutetrafikk, campingplass eller parkeringsplasser nok, så hadde det sikkert kommet flere. Men heldigvis gjorde det ikke det: Den erværdige Christian Gaard var nemlig fylt til bristepunktet og infrastrukturen ble satt på prøve. Det ble noen øvelser i køståing, og idémyldringen til bedre løsninger neste år er allerede igangsatt...
Første konsert på lørdagskvelden ble en riktig så fornøyelig opplevelse med representanter fra BluesBandCamp fra Eiksund. Bandcampen driver med rekruttering i bluesens tjeneste. Det ble levert selvskrevne sanger, og her kom også en av overraskelsene. Jeg fikk litt sånn "dommerfølelse" fra Britain's Got Talent da Susan Boyle eller Paul Potts kom på scenen. Men nå var det Bror Magnus Tødenes som sto frem og leverte en presentasjon som gjorde at klærne på kroppen forlot kontakten med huden idet hårene reiste seg. Det var vakkert. Og om du lurer – ja, unge herr Tødenes studerer opera. Vi regner med å høre mer fra denne karen, og ønsker ham lykke til videre.
Ung blues med overraskelsen Bror Magnus Tødenes.
"Mørebenken" (bildet over) var neste konsertgjeng, og vi fikk oppleve en liten urpremiere fra en sammensatt gjeng av sunnmørske band, bl.a. Bolga Bluesband. De serverte deltablues og bluegrass i herlig forfriskende stil.
Den andre gledelige overraskelsen kom da BokkeReidars Bluesband entret scenen. De serverte soulfyllt blues på norsk som svingte noe enormt. Dette er et live-band med trøkk og energi. De dro publikum ut på danseplattingen og økte temperaturen betraktelig. Anbefales på det sterkeste til både arrangører og publikum!
BokkeReidars Bluesband leverte et flott show. Gitaristen Kjell-Rune Klubbenes gjorde gjesteopptreden.
Kvelden ble avsluttet i en miks av ballader, blues og rock med Vidar Busk og Kjetil Grande. Også her ble det levert gitarspilling av ypperste klasse, og det var mange som sto ved scenekanten for å snappe opp noen gitartriks.
I tillegg til musikkopplevelsene på hovedscenen fikk vi høre Union Bluescup-vinnerene fra 1999 – Last Train Home Blues Band – spille svingende blues, boogie woogie og old style rock & roll i uthuset "Løda" til fornøyelse for alle dansevillige.
Festivalens sammensetning av artister gjorde at det var noe for enhver smak, og lydtekniker Erik Valderhaug fra Lydkjelleren serverte god lyd.
De hyggelige arrangørene i Trandalblues forteller at de er godt fornøyd med ca 500 inne på fredag og rundt 1000 betalende på lørdag.
- Trandalblues Bratt og Blått har "satt seg". Rykta har gått frå år til år om at dette er ein festival med anstendig program i fantastiske omgivelsar, sier Terje Myklebust til Bluesnews.
- Bratt og Blått er Noregs vakraste bluesfestival! Folk blir glade og musikarane får energi av den sterke naturen på og rundt Trandal. Ikkje minst er Christian Gaard så spesiell at den er verdt eit besøk. Kombinasjonen med dans på Stradivarius-løda og gode namn på hovudscena har falle i smak. Ellers har vi fått tilbakemeldingar frå dei aller fleste artistane allereie om at dei aldri har vore med på liknande festival, og det i positiv forstand! Når vi i tillegg stiller med Norges beste lydteknikar med utstyr i toppklasse, fører dette til ei stor ro både før, under og etter konserten.
Trandalblues har hatt en fin vekst siden starten i 2008, og at det er planer om å utvikle konsertarenaen ytterligere.
- Men vi skal vekse sakte, forteller arrangørene. - Trandal er ei veglaus bygd, så den store utfordringa er transport til og frå. Vi er no i gang med å forbetre oss til neste år!
Det er bare å takke gjengen på Christian Gaard og Trandalblues med Terje Myklebust i spissen for et vel gjennomført arrangement. Neste år er det femårsjubileum, så da blir det nok storinnrykk igjen!
Tekst og bilder: Roald Jungård
|
