|
 Med fjorårets skybrudd friskt i minne hadde ledelsen i Hagan Bluesfestival gjort det eneste rette når man bedriver risikosporten ”Utearrangementer i Norge i juni”, nemlig å handle inn et stort flott festivaltelt. Og det kom godt med, fredagen var våt også i år. Men under duken i det nye teltet var både publikum og artister skånet for værgudenes vrede. Finske Erja Lyytinen (bildet) imponerte publikum i Sande.
Teltet, med scene i ene enden, servering i den andre og med god plass til publikum på resten av plassen, lagde en fin ramme rundt festivalen og sørget for bedre kontakt mellom scene og publikum enn på tidligere festivaler. I tillegg var det laget et skikkelig toalettanlegg, så alt lå til rette for en fin blueshelg i Klevjerhagen. Dette var den femte festivalen på Hagan, og nå begynner ting virkelig å sitte. Alt virker som det går på skinner, ting er godt tilrettelagt for publikum og programmet er fint.
Fredagen ble det som vanlig arrangert skolekonsert for distriktets unge, håpefulle, og i år var det Tina Lie som hadde fått den jobben.
Kveldens konsert fikk Bluesnews’ utsendte dessverre ikke med seg, men fra vanligvis velinformerte kilder meldes det om at det etter hvert kom bra med folk for en fredagskveld på Hagan. Danske Beggars Blue startet det hele rundt kl. 18 på ettermiddagen, og da var det ikke mange som hadde kommet seg til Hagan enda, dessverre. Men folk kom etter hvert, og Tina Lie gjorde en fin konsert med sitt nye materiale etter danskene. Til sist på fredagskvelden var et band som også ungdommen kom for å høre, nemlig Dirty Deeds. Bandet er et AC/DC tributeband, og spiller kun låter av dette bandet. Det har visstnok aldri vært så mange innom på fredagen under tidligere festivaler, så dette var nok et lurt trekk.
Innen musikken startet på lørdag ettermiddag hadde himmelen endelig bestemt seg for å tette slusene, og etter hvert kom også sola frem. Teltvegger ble fjernet, bord og benker satt utenfor i sola og plutselig var det svært så trivelig å være på festival igjen.
Første band ut var et samarbeidsprosjekt mellom det lokale voksenkorpset, Sande Musikkorps, og bandet Pondus. Sammen gjorde de et show med soul, rhytm’n’blues og bluesklassikere fra Blues Brothers- og Commitments-filmene. De spilte også på fjorårets festival, og dette satt som et skudd. Flotte arrangementer, feite blåserekker og presise overganger. 
Rita Engedalen (bildet over) er opptatt med innspilling av sin nye plate om dagen, men tok seg tid til en tur til Hagan sammen med sitt faste band bestående av Morten Omlid på gitar, Jens Haugen på bass og Eskil Aasland på trommer. Rita og Backbone har 15 års-jubileum i år, og fremstår som en samstemt gjeng. I tillegg til gamle favoritter fra Rita, som den uendelig vakre ”Yellow Moon”, fikk vi høre smakebiter fra de nye låtene også, bl.a. ”He Walked Away”. Det låt veldig tøft, og det er bare å glede seg til nye plate med ”Spellemannspris-dronningen”. Rita var sitt vanlige, energiske jeg på scenen, og fikk med seg publikum en tidlig lørdagskveld.
Den lokale bluesgitaristen Jørgen Olsen (18) er et stort talent. Dette er samme Jørgen som vant det lokale uttaket til Union Blues Cup for to år siden, og som var med på cupen på Notodden med bandet Blues Rocks. Han fikk komme opp på scenen både med Rita Engedalen og senere på kvelden med Amund Maarud (bildet under), og imponerte med sine gitarferdigheter, selv på delt scene med to av landets beste bluesgitarister. Fortsett å dyrke frem slike talenter, vi får nok høre mer fra Jørgen Olsen senere!
Beggars Blue fra Ålborg i Danmark spilte både fredag og lørdag, og fikk en helt annen opplevelse på lørdag. Nå var det mye folk i teltet, og de tok godt i mot danskene da de spilte opp. Danseplassen foran scenen fyltes opp, Sande-folket er glad i å danse, tydeligvis. Danskene byr på solid blues, krydret med tangentmann Poul Rasmussens toner, som gjør mye av bandets sound. I hovedsak gjør de egne låter, men vi får også coverlåter fra The Doors og J.J. Cale. Bandet har spilt i Norge flere ganger, og også vært på norsk TV.
Fra Finland kom Erja Lyytinen med sitt band. Den lille, vevre bluesgitaristen blir stadig bedre, og imponerte både med låtene sine og med gitarferdigheter. Ikke mange jenter spiller slidegitar, men det gjør Erja. Hun har blitt kåret til en av Finlands fem beste gitarister. Flyselskapet hadde rotet bort gitarene hennes, så festivalen hadde en sjåfør på Gardermoen, klar til å sette klampen i bånn hvis gitarene dukket opp. Og det gjorde de heldigvis! Like før bandet startet å spille ankom gitarene til Erja. Erja spiller mange av låtene fra sin siste CD ”Voracious Love”, og det virker som det faller i smak hos publikummet i Sande. I bandet hadde Erja Davide Floreno på gitar og Miri Miettinen på trommer, begge fra Finland, samt erfarne britiske Roger Inniss på bass. Erjas moderne blues fenger, folket på Hagan liker det de hører. Etter festivaljobben på Hagan var neste oppdrag for Erja oppvarmingsjobb for Santana i Helsinki, så damen er i vinden for tiden.
Til slutt på Hagan denne lørdagskvelden kom Amund Maarud (bildet over), og han kom godt. For en avslutning på en finfin blueskveld! Amund er så tent og bandet er så bra, så dette formelig glødet. Vi fikk høre låter fra hans nye CD, som er under arbeid og skal slippes under Notodden Bluesfestival i august, men også gamle, gode låter som ”Catfish Blues”, som Amund har gjort i mange år. Publikum vil ikke gi slipp på Amund, men alle gode ting kommer til en ende, og mens den nye låten ”Motorcycle Mama” henger igjen i luften som et stort utropstegn tømmes bluesteltet på Klevjerhagen etter nok en vellykket festival.
Takk til arrangører og frivillige på Hagan, som nok en gang har arrangert en veldig hyggelig, intim festival med god stemning og bra program.
Tekst og foto: Nina Hanssen
|
