Fullt hus på Oslo Bluesklubbs jubileumsfeiring

.

I 2015 er det 20 års siden ”nye” Oslo Bluesklubb ble startet. Det ønsket det driftige bluesmiljøet i hovedstaden å markere. Feiringen startet med vorspiel på Buckleys fredag etterfulgt av en heidundrende sjutimers konsert på Victoria Scene på Karl Johan lørdag den 22. august. Her fikk publikum høre de amerikanske blues-stjernene Earl Thomas (bildet) og Coco Montoya, men også gledelig gjenhør med mange av musikerne som har bakgrunn fra miljøet rundt klubben.

Det var stor interesse for å sikre seg plass på Victoria til feiringen av Norges største bluesklubb. Allerede da dørene åpnet kl 18 var det kø ute på gata, og rett før konsertstart kl. 19.00 ble de gjenværende 20 billettene solgt. Rundt 300 mennesker fikk med seg åpningen som ble foretatt av klubbens nåværende leder, Edgar Johansen. I løpet av kvelden ble klubbens ”Grand old man” Rolf Johannessen behørig hyllet. Han har sittet kontinuerlig i styret siden starten. Han har vært fast dørmann, holdt orden på medlemsarkivet, produsert trykksaker, vært pådriver og gjort alle mulige praktiske oppgaver. Han fortjener stor takk for å ha lagt ned hele sin fritid i klubben og vært den desidert fremste ildsjelen disse 20 årene. 
Rof Johannesen ble hyllet av klubben og klubbens medlemmer for sin lange innsats. Her med Edgar Johansen, Rita Irene Wiger og Grete Homb. De sistnevnte organiserte innsamling til reisegavesjekk til Rolf. (Foto: Nina Hanssen).
 
Rolf var også klubbvert på jubileumskvelden og kunne presentere første musikalske innslag, Knut Nordhagen og hans band. Knut kommer fra Sandefjord, men var blant musikerne i miljøet allerede før oppstarten av klubben i 1995. Publikum på Victoria fikk høre musikken han alltid har vært en slik god formilder av, blues med referanser til artister som T-Bone Walker, Howlin Wolf, Elmore James og Albert King.
 
Publikum fikk også gjenhør med bandet Tiger City Jukes, som også hadde spilt på vorspielet kvelden før. Tiger City har også sin opprinnelse fra miljøet rundt klubben på nittitallet (Tiger City = Tigerstaden), og bandets gitarist Harald Stokke var til og med i klubbens første styre. Bandet var et av de ledende i bluesmiljøet på denne tiden, men har de siste årene beveget seg musikalsk utenfor blueslandskapet. Første halvdel av musikken denne kvelden var også hentet fra denne epoken. Den mørke og noe dystre musikken falt ikke i like god jord hos alle denne kvelden, men det ble raskt glemt da bandet viste seg fra den siden vi husker dem så godt fra på 90-tallet. Svingende, blå og utadvendt bluesmusikk. Harald Stokke fikk stor respons for en av sine spektakulære gitarsoloer. (Bildet under).
Helt siden han flyttet til Norge på 90-tallet har amerikaneren Bill Troiani hatt en viktig rolle i bluesmiljøet i Oslo, blant annet som kapellmester på klubben Muddy Waters, pådriver for å inkludere til nye talenter i miljøet og som leder for sitt eget Spellemansvinnende bluesband. Det var derfor naturlig at han ble invitert av Oslo Bluesklubb til å stille med band og gjester denne kvelden. Vi fikk høre et par låter av Billy T Band før Erik Harstad og Adam Douglas ble invitert med. Erik er favorittgitarist for mange her til lands, og han skuffet heller ikke denne kvelden med sin energiske gitarstil. Norsk-amerikaneren med den sjelfulle røsten, Adam Douglas, fortsatte i mer sofistikert stil med låter fra soulblues-heltene Johnny Guitar Watson og Little Milton.
Seansen avsluttet med en finale der fem gitarister vekslet på å levere gitarsoloer, – noen morsomme minutter for alle gitarelskere.
Gitarduell: Fra venstre Erik Harstad, Håkon Høye, Alexander Pettersen, Adam Douglas, Bill Troiani og Ian F. Johannessen. (Foto: Rune Endal).
 
Etter Billy T Band var det klart for sangeren som mange i forsamlingen hadde ventet litt ekstra på, Earl Thomas. Etter flere besøk i Norge har han fått en høy stjerne her til lands. Han hadde denne gangen med seg backingbandet The Royal Guard bestående av seks utmerkede britiske musikere. Etter deres oppvarmingsinstrumental kom hovedpersonen dansende inn og grep mikrofonen, og danse, – det gjorde han i monn gjennom hele det velregisserte og proffe showet. Her gikk det halvannen time non stop i egenkomponerte soul-låter som Thomas fremførte med stor innlevelse, ledsaget av dansetrinn og en kroppsbeherskelse mange dansere har grunn til å misunne ham. Kveldens høydepunkt kom under hans "signaturlåt", I'd Rather go blind av Etta James. Etter en morsom innledning til låten der han sveipet verbalt gjennom blueshistorien, fikk han etterhvert uventet hjelp fra salen. Han hørte en vakker kvinnestemme som svarte på hans fraseringer, og han gikk ut i salen for å finne ut hvem som eide denne vakre stemmen.
For noen år tilbake var Earl Thomas instruktør på ungdomsseminaret under Notodden Bluesfestival, og stemmen viste seg å tilhøre Cathrine Brynildsen som han hadde hatt som elev her for 15 år siden. Thomas og Cathrine endte opp i omfavnelse midt ute blant publikum der de sammen sang låten ut. Det hele utøste en enorm respons i salen, folk ble rørt av opptrinnet, og ikke minst hovedpersonen selv. Da han kom opp igjen på scenen for å avslutte var det tydelig at han hadde blitt "satt ut" av den modige jenta med den vakre stemmen.
- She was really a show stopper, kommenterte han.
Vi var vitne til et fantastisk show fra den amerikanske sangeren og hans britiske band denne kvelden.
Earl Thomas sammen med den uventede gjesteartisten, Cathrine Brynildsen. (Foto: Rune Endal).
 
Den amerikanske gitaristen og sangeren Coco Montoya fikk den vanskelige jobben med å etterfølge dette. Kvartetten hans var siste musikalske innslag på jubileumsfesten. Det er lenge siden Montoya har vært i Norge, og det var store forventninger til ham. Han er som kjent tidligere medlem av bandet til Albert Collins, og var også med i John Mayall's Bluesbreakers i 10 år.
 
Montoya gikk ut på Victoria med et lydnivå som bidro til at enkelte gikk, og andre fant frem noe å putte i ørene. At det begynte å tynnes ut blant publikum må også tilskrives det faktum at folk allerede hadde fått servert nesten seks timer med musikk. Vi som ble igjen fikk oppleve en meget god sanger og strålende gitarist i et sett som vant seg underveis. Spesielt ble vi imponert av et par av hans roligere låter i dynamisk innpakning. (Bildet under).
Oppsummert ble det en svært vellykket kveld, og både underveis og i ettertid har det bare vært begeistrede tilbakemeldinger å høre. Skal vi for egen regning legge til en liten kommentar om noe vi savnet, må det være enkelte pådrivere og musikere som hverken ble nevnt eller var til stede på jubileumet. Det er flere som har hatt en ekstra sentral plass i klubbens historie som var savnet. Publikum kunne riktignok få med seg tilbakeblikk og litt historie ved å følge med på de mange bildene som ble vist på bakveggen mellom bandene.
 
Vi takker Oslo Bluesklubb for en fantastisk fin kveld på Victoria Scene som den driftige klubben kan være stolt av. Vi takker for den formidable jobben ildsjeler i denne klubben har gjort gjennom 20 år for musikkmiljøet i Oslo og for å spre interessen for blues og bluesrelatert musikk.
 
Det hører med til historien at bluesklubben i Oslo opprinnelig ble stiftet allerede i 1977. Klubben holdt det gående noen år fram til 1981 før aktiviteten ble lagt på is helt fram til 1995. På begynnelsen av 90-tallet hadde en gjeng musikkelskere begynt å samles for å arrangere konserter og jam sessions på steder som Gamle Bryggerhus, Josefine, Windy City og Gamla. Ut fra dette miljøet ble Oslo Bluesklubb formelt gjenoppstartet på et møte på bakrommet på Gamla i Møllergata den 23. januar 1995.
Ellen Pettersen og Wenche Schøll hadde ansvaret for salg av klubbens effekter, blant annet den flotte samleplata som ble produsert i anledning jubileumet. (Foto: Rune Endal).
 
Tekst: Rune Endal