Får frem de bredeste smilene

Får frem de bredeste smilene

Populer!
 
7.0
2114   0   1   0   0  
Får frem de bredeste smilene

Album informasjon

Tittel
Roadside Attractions
Plateselskap
Alligator Records
Anmelder
Johnny Andreassen

Skribentomtale

Karakter 
 
7.0

Får frem de bredeste smilene

Festbomben Marcia Ball får selv ligningssjefer til å danse. Og alle som har sett ligningssjefer vet hvor jævlig hardt det sitter inne! Marcia Ball er uimotståelig når hun blander sin Texas-swing/ blues med de pianosvingende og evig-rullende New Orleans rytmene fra Professor Longhair til Eddie Bos rump’n stump, og på toppen av dette søker den vokale prakten til The Soul Queen of New Orleans: Irma Thomas. Legg til noen ballader av det slaget som får Delbert McClinton til å sette seg ned på benken ved siden av henne så har du Amerikas kanskje fremste og definitivt mest ujålete rootsdame i fokus.
Marcia Ball handler om musikk som har ordet glede og rytme skrevet over hele seg som om hun var oppfinneren av hele greia. Hun har sine slektninger i artister som Jools Holland (og hans fantastiske storband som imponerte stort på Notodden Bluesfestival for ikke veldig lenge siden) og Al Copley (kjent fra Roomful Of Blues og sammen med blant annet Fabulous Thunderbirds), og fremfører den amerikanske musikken som får frem de bredeste smilene og de tyngste tyngdeoverføringer fra hoftene og ned jeg har sett på noe publikum noen gang.
Nok skryt! Det har vært 30 gode år for en Marcia Ball som innimellom snakker om å pensjonere seg. At hun tror hennes tid snart er omme. Tøys! Dette er musikk du trenger om du skal kunne kaste deg med i dansen sammen med ligningssjefen i fremtiden. Etter tolv album på samvittigheten er ikke Roadside Attractions hennes mest banebrytende eller enestående album, alt er liksom på det jevnt gode, men jeg ville ikke vært det foruten!
Det er hennes femte for Alligator, og det første hun har gjort i karrieren der hun selv har skrevet eller co-skrevet alle låtene. Den hjertefølte ballade-artisten kommer godt frem på låter som ”This used to be paradise”. Hennes ekte blå følelse treffer alltid gjennom de tekstene og temaene hun velger seg, og jeg tror aldri jeg har hørt henne blåere og mer livsfortettet enn hun låter på ”Mule headed man”. Med låtskriver-hjelpere i legendariske Dan Penn (Aretha Franklin, Box Tops), Gary Nicholson (Bonnie Raitt, Delbert McClinton) og Tom Hambridge (Buddy Guy, Susan Tedeschi) er dette albumet aldri i nærheten av å vippe utenfor veiskulderen. Denne festen av en plate tar deg med helt hjem – hver eneste dag du ønsker deg en fest stående eller sittende. Og ta med deg ligningssjefen. Da blir han nok i humør til å stryke en post eller to!

Powered by JReviews