Gullkorn av edel årgang

Populer!
 
9.0
1508   0   1   0   0  
Gullkorn av edel årgang

Album informasjon

Tittel
The Life I Love
Plateselskap
Delmark Records
Anmelder
Bjørn Wiksaas

Skribentomtale

Karakter 
 
9.0

Gullkorn av edel årgang

Av og til finner Delmark Records, denne fantasiske labelen i Chicago som har gitt oss førsteklasses blues i 57 år!, frem noen riktige gullkorn av edel årgang. Som de har gjort nå ved å gjenutgi Willie Bucks eneste fullengder fra 1982.
Willie Buck kom til Chicago fra Mississippi som tenåring og med sin store forkjærlighet for blues snek han seg stadig inn på klubbene der blues ble spilt. Han ble ikke alltid hevet ut heller, for Muddy og de store gutta tok ham under vingene slik at han ofte fikk lov å bli. Nå tok det likevel mange år før Buck satset på musikken, han stiftet familie og satset på en karriere som bilmekaniker og bare av og til samlet han seg et band, alltid med de aller beste Chicago-musikerne rundt seg, og spilte på Chicagos west- og southside. Han ga ut noe få singler for promotion, og et eneste helt album på sin egen Bar-Bare label. Det er denne skiva, som etter hvert ble en høyt skattet antikvitet blant platesamlere, Delmark har gitt ut på nytt, nå snart 30 år etter den opprinnelige utgivelsen.
Han lener seg ganske tungt til låter Muddy Waters gjorde; "She"s All Right", "I Live The Life I Love", "Champagne and Reefer" og "Nineteen Years Old", for å nevne et knippe. Muddy sjøl var ikke så aktiv i "Chi-town" på tidlig 80-tall, og en førsteklasses vokalist med Mississippi-bakgrunn, en som kunne synge med pondus som Muddy, sto høyt i kurs. Dette tomrommet var det Willie Buch fylte, og det er en fryd å høre slik en klassisk Chicago-vokalist som ham sammen med musikanter som Louis og Dave Myers, Little Mac Simmons, Dimestore Fred, John Primer og Big Moose Walker. Og fyren er fremdeles aktiv i Chicago-joint"ene – jeg håper virkelig å få oppleve ham en dag.
Jeg velger simpelthen se bort i fra de siste fem kuttene som er hengt på utgivelsen som en "bonus". Vi hadde nok klart oss like godt uten disse live-innspillingene i dårlig innspillingskvalitet fra 1984, og spørsmålet er jo om de ikke ødelegger skiva mer enn de gavner...? En av mine kjepphester; ikke kødd med en klassisk utgivelse, den er best som den var.

Powered by JReviews