En plate som forandrer farge, fart og følelser

En plate som forandrer farge, fart og følelser

Populer!
 
8.0
1902   0   1   0   0  
En plate som forandrer farge, fart og følelser

Album informasjon

Tittel
Acquired Taste
Plateselskap
New West/Playground
Anmelder
Johnny Andreassen

Skribentomtale

Karakter 
 
8.0

Det åpner litt trad for meg med den lett swingende og jazza “Mama's little baby” når Delbert McClinton kjører ut sitt første album på over fire år. Men så snart lyset dempes på neste låt og Solomon Burke-følelsen slippes løs på gåsehud-nydelige ”Starting a rumor” starter en variert reise som igjen løfter Delbert McClintom mot tronen innen amerikanske musikktradisjoner.
Han har fått selveste Don Was (Rolling Stones, Bonnie Raitt, Dylan) til å produsere sin nye plate ”Acquired Taste”. Samtidig bruker Delbert uselvisk sitt eget band på disse innspillingene. Lynn Williams (trommer), Steve Mackey (bass), Kevin McKendree (keyboards, gitar på "Cherry Street") og Rob McNelley (gitar, vokal). Blant gjestemusikerne legger vi spesielt merke til hans nære venn Stephen Bruton, som spiller gitar og synger på countrysvisken ”Can't nobody say I didn't try”. Siden Stephen gikk bort for kor tid siden er vel dette det siste opptaket vi får høre fra den elegante Texas-artisten, og hva passer bedre da enn et farvel med en låt Johnny Cash utmerket selv kunne gjort!
Delberts stemme er like fraserende, sjelfull, frodig og nydelig som noen gang. Nesten bedre. Ballade/soul-følelsen er like fantastisk på ”Never saw it comin” som på nevnte ”Starting a rumor”. Disse låtene er alene verdt investeringen i denne skiva. Men du får så mye mer. Funky street-talking blues på ”Do it”. En blanding av New Orleans og hillcountry-blues på ”I need to know”. Louisiana-swampy blues som kan sendes ut med alle festinvitasjoner på “Willie”. En blå, sentimental og vakker nattklubb-ballade med ”Wouldn't you think (Should've been here by now)”. En Tom Waits-serenade med ”She's not there anymore”. Og en studentradio-rockete Delbert med Electric Light Orchestra-koring på ”When she cries at night”. Dette er en plate som forandrer farge, fart og følelser gjennom mange av de totalt 14 låtene.
Michito Sanchez, en av verdens største perkusjonister kjent fra hundrevis av sammenhenger fra Crosby, Stills & Nash til Steve Winwood, Chuco Valdez, Raul Malo, T-Bone Burnett og Elvis Costello, stiller opp med rytmisk frodighet på fire av låtene. Soulsangeren Dennis Taylor stiller opp med sin jazztunede saksofon på den 50-tallsinspirerte og neo-swing lekne "People Just Love To Talk" som er platas dancefloor-filler. Maxine og Julia Waters som sang i koret til  Gregg Rolie (ex Santana) for over 20 år siden legger varmen sin til et par av sangene her, inkludert "Starting A Rumor". Tom Hambridge legger trommene sine på et par av sangene. Det har han gjort tidligere også for Delbert, liksom for Susan Tedeschi, Buddy Guy og til og med Chuck Berry. And the list goes on and on…
Delbert McClinton har alltid utvist en sjelden smakfullhet i hvem han omgir seg med, hvilke sanger han velger og ikke minst med hvilken følelse og attityde han fremfører sangene sine. Han er sammen med Tom Waits, Bruce Springsteen og Bob Dylan noe av det ypperste innen begrepet ”american music”, og ingen tar bedre vare på rootsmusikken fra lengst sør i USA enn han. Det er ingen selvfølge at han skal levere i det ypperste sjikt hver eneste gang, men det er det han gjør. Sånn sett er plateartisten Delbert McClinton enda mer interessant for meg enn sceneartisten. Fordi mange av sangene her får du neppe oppleve at han frem­-fører live på en scene i Norge.

Powered by JReviews