Ekte vare

Populer!
 
8.0
2161   0   1   0   0  
Ekte vare

Album informasjon

Tittel
Tear This World Up
Plateselskap
Delmark Records
Anmelder
Bjørn Wiksaas

Skribentomtale

Karakter 
 
8.0

70 år gamle Eddie C. Campbell hører ikke akkurat til blant bluesens mest produktive utøvere – ikke når det gjelder plateutgivelser, i alle fall. ’Tear This World Up’ er West Side-gitaristens første på 10 år, og jeg tror faktisk ikke han har mer enn en 7-8 titler ute siden solo-debuten ’King of the Jungle’ (Mr. Blues Records 1977, nå å få på Rooster Blues).
Eddie C. Campbell, som er gammel kompis av West Side-legender som Magic Sam (1937-69) og Luther Allison (1939-97), tilbrakte det meste av tida si mellom 1984 og 1992 på vår side av Atlanteren. Heldigvis er han nå tilbake der han hører hjemme – i ’The Second City’, Chicago.
Selv om Cambell er innom litt forskjellig på ’Tear This World Up’, så er det Chicago som gjelder. Og da altså i særdeleshet West Side Chicago. Der man spiller akkurat så mye gitar i løpet av låtene som det man skal. Ikke for mye og for avansert og ikke for lite og puslete. Bare akkurat passelig. Magic Sam er nevnt som gammel, og høyst savnet kompis. Og Sam (Samuel Maghett) er da også godt til stede på skiva gjennom låtene ’Easy Baby’ og ’Love Me With a Feeling’. Og i introen til ’Easy Baby’ forteller Campbell litt om sitt forhold til Magic Sam. Begge disse Sam-låtene befinner seg i blueshistoriens absolutte førstedivisjon, og Campbell ødelegger dem ikke på noen måte. Andre covere på skiva inkluderer ’My Last Affair’ (Howlin’ Wolf), ‘I’m Just Your Fool’ (Buddy Johnson) og ‘Summertime’ (Gershwin!!!). Den siste en selvsom affære som, til tross for fin klassisk gitar, vel kanskje ikke fungerer helt 100%. Men det er det mye annet som gjør. For eksempel de mange sjølskrevne låtene hans. ’Voodoo’ er ikke helt Chicago, den setter deg derimot fort i en slags hypnotisk swamp-stemning, mens ’Vibrations In The Air’ har flott munnspillbidrag fra Mark Cihlar. Og Cihlar er ikke den eneste som slipper til; nei, Karl Outtens orgel på tidligere nevnte ’Easy Baby’ er også verdt en ekstra lytt.
At Eddie C. Campbell kanskje ikke tilhører bluesens aller mest ydmyke får vi vel prov på i skivas avslutningslåt, ’Bluesman’ (forresten en slags Mississippi Delta-blues). Mange låter handler jo om å ’name-droppe’ storheter for å skryte på seg litt ekstra. Eddie gjør også det – det er bare det at han slår fast at det er de andre som er heldige som har fått spille med ham! ”I’ve played with everyone from A to Z, but he real point is that they’ve played with me…”.
Stor takk til Delmark Records som fremdeles gir oss ekte vare fra ekte artister.

Powered by JReviews