En stor artist som skulle vært adskillig mer kjent

En stor artist som skulle vært adskillig mer kjent

Populer!
 
7.0
2293   0   1   0   0  
En stor artist som skulle vært adskillig mer kjent

Album informasjon

Artist
Tittel
Saints, Let’s Go Marching On In
Plateselskap
Bo-Sound
Anmelder
Johnny Andreassen

Skribentomtale

Karakter 
 
7.0

New Orleans-bluespiano legenden Eddie Bo imponerte den ene dagen har var frisk på Blues In Hell i år. Den neste lå han til sengs dessverre. Men vi fikk i allefall sett nok til å skjønne dem som mener at Eddie Bo er den største nålevende pianobaserte artisten etter Ray Charles bortgang. Maken til hans dans rundt pianoet, i en alder midt på 70-tallet, skal du lete lenge etter!
Denne plata kalt ”Saints, Let’s Go Marching On In” har ikke blitt gitt ut for distribusjon i Norge, men hans gode norske allierte artisten Dr Bekken har en handful cder han selger ved henvendelse på nevnte mailadresse.
Plata åpner med funky New Orleans r&b med full blåserrekke og en Ray Charles-fyrig Eddie Bo på piano og vokal med ”Pocket Train”. God lyd, god følelse umiddelbart! ”You gotta shake what your mama gave you” synger Eddie og koret hans. ”Now let me do my thing”! Du får mye av Eddies instilling som scene og liveartist midt I fanget før plata sklir over I en sakte nattklubb-blues kalt “Slow Roll Pt.1”. Eddie Bo har ikke bare mye av Professor Longhair-tradisjonen og Ray Charles r&b under huden. Du opplever også at han har den fine nattklubbfølelsen for sakte blues som B.B. King. I grenselandet mellom blues og jazzfølelse. Og når det gjelder funky beats er han det naturlige bindeleddet opp til klassiske The Meters og senere The Neville Brothers. Dessverre er det ikke så mye av det materialet på denne plate. Det nærmeste du kommer er hans versjon av klassikeren ”Hard Times”. Hvorfor gjorde aldri Mulens Portland Combo den da de hadde full blåserrekke med blant annet Sigurd Køhn og Torbjørn Sunde i spissen? Som skapt for konseptet de gjorde så bra på ”Blå Stikke”.
Eddie gjør på en måte croonerversjonen av seg selv på denne plata. På en bra måte, med blant annet en følelsesladet versjon av Tony Joe Whites ”Rainy Night In Georgia”. Den har blitt spilt inn av svært mange artister. Dette er en av de bedre ”down to the real thing”-versjoner jeg har hørt.
Eddie Bo er ikke hyllevare i platebutikker elle hos distribusjonsselskaper dessverre. En stor artist som skulle vært adskillig mer kjent for alle som liker blues og r&b og funk/dance-hits fra 60-tallets New Orleans. Er du en venn av New Orleans er det bare å sende en mail til den amerikanske statens norske adoptivsønn Dr Bekken. Det ville jeg gjort! (Adr.: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.)
Johnny Andreassen

Powered by JReviews