Folksomt på årets Nidaros Blues

.

Eric ”Slim” Zahl & The South West Swingers seiler opp som den beste partypakken i norsk blues. Nidaros-boss Engen begynner å bli en rutinert rev når det gjelder booking etter 18 år som sjef for bluesfesten i trønderhovedstaden. Ikke bare hadde han sikret seg bandet fra sørvestlandet, men også Kaz Hawkins Band, årets vinnere av European Blues Challenge, og Grammyvinneren William Bell (bildet).

Det var neppe tilfeldig at det var nettopp gjengen fra Stavanger som fikk avslutte festivalen i de sene nattetimer på Cicignon lørdag 22. april. Etter at Eric og og gutta i bandet – denne gangen forsterket med blåsere – hadde fullført sitt forrykende sett måtte de nesten tvinge publikum i seng. Fremst i publikumsmassen sto Jan Engen selv og ledet an heiaropene. Og er man sjef for en festival, så har man jo lov til å kreve en låt til, og det gjorde selvsagt Engen til stor glede for alle som fortsatt var oppegående etter en lang, deilig helg med blues og mye moro.

Værgudene viste seg ikke fra sin beste side da Engen og gjengen inviterte til den 18. utgaven av Nidaros Bluesfestival. Trondheim var omkranset av et noe ”kranglete” skydekke. Noen små solgløtt ble etterfulgt av regnbyger i det ene øyeblikket, for så å bli omgjort til snø i det neste. Det var neimen ikke lett å bestemme seg for hvilket antrekk man skulle velge hvis man ville krydre den deilige bluesfesten med litt shopping mellom konsertene. En av fordelene med festivalen er at alt skjer innenfor de fire veggene til tradisjonsrike Radisson SAS Royal Garden. Dermed trengte man ikke forlate hotellet de dagene moroa varte. Inne i varmen ble det også i år servert lekre musikalske retter fra fire forskjellige scener.

Høydepunktene sto i kø og variasjonen var stor: Fra Walter Trouts energiske bluesrock til William Bells fantastiske soulpakke med noen få timers mellomrom på hovedscenen lørdag kveld, til Nikki Hill og hennes suverene band, siden sist forsterket med selveste Laura Chaves på gitar, på samme scene.
For ikke å glemme nykommer Mr. Sipp og hans venner, som avsluttet fredagskvelden på festivalens største scene.

Walter Trout (Foto: Freddy Toresen).

Mr. Sipp tar en runde ut blant publikum. (Foto: Roald Jungård).

Det fungerer godt på Nidaros. Publikum har vært der før. Det er nesten som alle går rundt og sier takk for sist. De fleste kjenner til logistikken i festivalen, når bør man flytte seg ned til Cicignon, for i det hele tatt å få plass til å få med seg Bonita & The Blues Shacks, – hvis man ønsker det. Eller når man bør dukke opp hvis man vil ha plass helt foran for å høre Johnny Hoy & The Bluefish på den akustiske scenen. Noen velger å sitte i foajeen der man trygt og godt kan lytte til moroa som utspiller seg på den akustiske scenen. Da får det heller være at man ikke ser noe som helst. Den fine, lune stemningen får man uansett med seg.
De mest rutinerte festivalgjengerne tok seg også tid til en tur ned i de flotte lokalene til Trondheim Bluesklubb i kjelleren på hotellet. Der spilte lokale helter som Dockery Dawgs og britiske Blues`n Trouble, for å trekke fram noen.

Nidaros Blues er for mange starten på en lang og spennende festivalsesong. Den er den første i rekken av de større blant våre mange flotte festivaler rundt om i landet. På Nidaros blir man møtt av en gjeng svært rutinerte arrangører som har gjort dette i 18 år. Nøkkelpersonene i systemet er de samme. Vi blir møtt med smil og vennlighet fra løsningsorienterte mennesker. Også staben på hotellet bidrar med sin rutine til at både drikke og mat serveres i et høyt tempo, uten at det blir for store køer underveis. Viktige ting for et kresent, og tidvis litt blasert norsk publikum. Dermed er det mest smil og glede å se underveis. Folk koste seg, slik som de alltid gjør, på denne flotte festivalen.

For Bluesnews utsendte var det flere musikalske godbiter på den akustiske scenen. Ikke minst danske Big Creek Slim og hans finske venner i Tomi Leino Trio. For å sitere vår danske venn Peter Astrup:
- Dette er ”the real shit”. Low, down & dirty blues. Mer ekte enn dette får du det f… ikke.

Han har helt rett. Big Creek Slim har en magisk røst. Lukker man øynene er det nesten som man tror det er Howlin Wolf som har stått opp fra de døde og tatt plass i en ung, dansk manns kropp. Bandet oser av sjel. Peter Nande og Tomi Leino veksler på å fargelegge på munnspill og gitar rundt hovedpersonens svært så sjelfulle røst. Det skapes ganske enkelt magi i selskap med dette bandet.

Danske Big Creek Slim og hans band med bl.a. Peter Nande og Tomi Leino. (Foto: Arve Reistad).

For ikke å glemme Johnny Hoy & The Bluefish. Gjengen fra Marthas Vineyard har herjet noen år på Blues in Hell. Nå tok de endelig turen til Nidaros og Trondheim, og det var svært så tydelig at publikum kjente sin besøkelsestid lørdag formiddag. Johnny Hoy, Jeremy Berlin og gjengen leverte et forrykende sett, og hadde en gang for alle satt standarden foran et ekstatisk publikum.

Vi har nevnt det før, og vi nevner det gjerne igjen: De mest magiske, store musikalske øyeblikkene på bluesfestival i Norge har en tendens til å dukke opp tidlig formiddag eller ettermiddag. Så også denne gang.
Det var folksomt i gangene, i barene foran scenene og i heisen både torsdag, fredag og lørdag på årets festival. Publikum var i toppslag. Billettene ble revet vekk i en fei. Dette var en suksess fra Steve Harley og gjengen i hans band åpent festivalen i en fullsatt storsal allerede torsdag.
Walter Trout reklamerte for donorsaken. Blues`n Trouble feiret over 30 år på veien med sin energiske, engelske pubrockblues. De lokale ringrevene i Russell Bluesband var enda bedre. De feiret sine 50 første år sammen i bluesens trofaste tjeneste.
Dockery Dawgs og Dr. Bekken lanserte begge nye utgivelser på CD. Førstnevnte band kunne sågar presentere sin ferskeste utgivelse, «Stories», på vinyl.

Inntrykkene er mange. Dette var bare noen av dem. Vi gleder oss til fortsettelsen på festivalsommeren. Nidaros Blues har satt standarden, bluesfansen har forhåpentligvis mange flere gode festivalopplevelser i vente.

Tekst: Freddy Toresen

Nikki Hill Band på Nidaros Bluesfestival (Fot. Arve Reistad).