Notodden gamblet og vant

.

Vi skal ikke påstå at Notodden Blues Festival satset alt på ett kort i år, men de slo til og booket helt ferske Supersonic Blues Machine. Sammen med den amerikanske powertrioen fikk de på plass flere av gjesteartistene fra debutskiva. Med Walter Trout, Robben Ford, Steve Lukather og Billy Gibbons på en og samme scene lå det an til en gitarbonanza av de sjeldne i Hovigs Hangar. (Foto: Aigars Lapsa).

Og gitarbonanza ble det. Eller kanskje vi skal si gitar-extravaganza? Hangaren var fylt til randen lørdag kveld. Publikum fikk det de ønsket. Rått, høyt, rocka og tøft. De fire gjestegitaristene løftet hele konseptet til uante høyder. Og da ZZ Tops Billy Gibbons dukket opp var ekstasen et faktum. Dermed ble det hjemmeseier for arrangørene. Dette var tydelig noe publikum ville ha.
Vi vil anta at de fire gitarheltene bidro sterkt til å berge det økonomiske grunnlaget for fortsettelsen og jubileumsfestival neste år.

Publikum på Notodden setter tydeligvis også pris på The Original Blues Brothers Band, selv om det bare er to stykker igjen fra bandet i den sagnomsuste filmen fra 1980, Steve Cropper (bildet under) og Lou Marini. Storbandet med til sammen 11 personer i besetningen skapte også furore i hangaren lørdag kveld. Ikke bare fikk vi overvære et meget underholdende og morsomt show, dette holdt også i massevis musikalsk. Ekstra artig var det i siste del av konserten, da en lang rekke lokale utgaver av Jake and Elwood Blues ble invitert opp på scenen, og showet sammen med de tre vokalistene. Ikke spør meg hvordan de klarte å få tak i disse personene. Vi hørte ingenting om det på forhånd.
- Utrolig gøy, gliste festivalgeneral Forsberg rett etterpå.
Blues Brothers leverte. Det samme gjorde Supersonic Blues Machine. De leverte det publikum tydeligvis ville ha. Arrangørene kunne endelig senke skuldrene.


 
Notodden Bluesfestival har tatt tydelige grep de siste årene. Publikum må nå kjøpe festivalpass for å slippe inn på torget i hjertet av byen. Billett- og sikkerhetskontrollen er ved inngangen til torvet, og ikke i inngangen til Hangaren. Et fint grep synes vi. Tidligere år har en av hovedutfordringene vært alle gjestene som kommer til byen uten å løse billett. I år så det ut til at det var godt salg av festivalpass. Det var svært så folksomt på torget under nesten hele festivalen. At ikke alle disse fant det bryet verd å ta turen inn i Hovigs Hanger for å oppleve artistene på hovedscenen, – ja, det får være deres problem.
Det er trolig bare på festival i Norge folk har så mye penger at man kjøper festivalpass til mer enn 1000 kroner for å få lov til å sitte på et torg og drikke dyr øl. Dem om det. Men slik det er nå sitter festivalen uansett igjen med billettpengene, og det applauderer vi.
 
Årets festival hadde ikke det mest spennende programmet i festivalens 29 år lange imponerende historie. Personlig sliter Bluesnews' utsendte med at band som The Waterboys, Bo Kaspers Orkester, Hellbillies og Big Bang plasseres som headlinere i programmet på vår største bluesfestival. Hellbillies og Big Bang spilte "prime time" på hovedscenen rundt midnatt hhv. fredag og lørdag.
- Dette er ikke «prime time» for dem som måtte tro det. På Notodden er «prime time» konsertene klokken 20.00 og 22.00. Bluespublikum blir slitne. De drar gjerne hjem rundt midnatt. Derfor var programmet satt opp som det var. En helt bevisst handling fra vår side, påpeker festivalleder Jostein Forsberg om den saken.
Krydder fra litt andre stilarter må man bare tåle i programmet. Denne trenden fortsetter trolig i årene som kommer også. Om man liker det eller ikke.


Walter Trout (bildet over) var tilbake på Notodden noen år etter at han måtte melde forfall på grunn av sin leversykdom. Det ble et rørende gjensyn med et publikum som tydeligvis elsker den hardtspillende gitaristen med en fortid i både Canned Heat og John Mayalls Bluesbreakers.
Rick Estrin & The Nightcats med vår egen Kid Andersen i sentrum bør også nevnes. De dokumenterte også for alt og alle hvilke suverene musikalske kvaliteter de innehar.
 
Til manges overraskelse troppet Rick Estrin og Kid Andersen opp på den akustiske scenen med hele bandet. Dermed fikk publikum oppleve denne fenomenale gjengen så nært og direkte som du bare får på Notodden. Her kan alle som ønsker det gå bort å ta bilde en knapp meter fra hovedpersonene. På den akustiske scenen beviste de hvilken fenomenal feeling de har for sjangeren sin.


Samme band, forsterket med en herlig norsk blåserrekke og korister, sørget også for en soulkonsert av dimensjoner med Wee Willie Walker i Hovigs Hanger (bildet over). For undertegnende ble dette festivalens høydepunkt.
Vår egen gitargud Kid Andersen var primus motor og kapellmester for det hele. Wee Willie, den lille mannen med den fantastiske stemmen, ble løftet fram av et delikat og stilsikkert band. Han sang som en gud der han sto og gliste og storkoste seg i hjertet av norsk blues på hovedscenen på Notodden. Kid Andersen og Rick Estrin skal ha all ære for å ha gitt fornyet liv til en så flott artist og sanger som Walker.

- Dette er den ultimate bookingen for en bluesfestival i år, skryter frontmannen i The Fabulous Thunderbirds, Kim Wilson, da vi snakker med ham etter bandets show samme sted. Han var på plass for å lade opp med å lytte til den mektige vokalen til Wee Willie Walker.
- Jeg elsker å komme til Notodden. Her får jeg med meg konserter som dette, skryter Wilson videre.
Rosen er herved bragt videre.

Tilbake til Rick Estrin & The Nightcats. I tillegg til hovedkonserten med Wee Willie Walker backet de ham på gospelkonserten i kirka og hadde eget show i Hovigs Hanger lørdag formiddag. De leverte meget  bra alle steder. Dessverre ble kirkekonserten periodevis skjemmet av diverse lydtrøbbel, noe som var uheldig med såpass storfint besøk.
Amund Maarud i samtale med Billy Gibbons.


Amund Maarud fikk sin velfortjente bluespris, overrakt av selveste Litte Steven som også i år var på plass for å inspirere den kommende generasjonen musikere.
Maarud på sin side bidro til en suveren åpning av festivalen sammen med sine norske gitarkamerater, Vidar Busk, Magnus Berg og fjorårets prisvinner, Daniel Eriksen.
Sammen satt de på hver sin stol, uten backingband, og leverte en stilsikker og superfin konsert fra hovedscenen. Det er på forhånd en viss fare i slike settinger for at gitaristene skal ta glansen fra hverandre underveis. Det skjedde ikke denne gang. Det var treffsikkert og solid det som ble servert. Flott.
 
Prisvinneren Maarud var også med i det norske bandet som var satt sammen for å backe legenden Lowell "Banana" Levinger fra The Youngbloods. Også dette konseptet må sies å være blant høydepunktene på årets festival. De to konsertene på Bok og Blueshuset kommer det til å bli snakket om i mange år framover. Bare så synd at ikke flere fikk med seg disse. Takk til Lowell og takk til hans fantastiske norske musikere med Reidar Larsen og Knut Hem i spissen.
 
Det var mange høydepunkter, sånn er det alltid på Notodden. Vi har ikke plass til å trekke fram alt, men ros også til MK's Marvellous Medicine, som gjorde fem spillejobber underveis. Det låt energisk og tøft, og bandet viste fram en enorm spilleglede, noe publikum viste å sette pris på.

Noe som ikke var like hyggelig var lys- og røykshowet tidvis i Hovigs Hangar og i Bok og Blueshuset. Det ble i overkant mye lys bakfra scenen rett i fleisen på publikum. Det samme med røyklegging av scenen, artistene ble periodevis fullstendig borte i tåkeheimen under konsertene.
På minussiden må også nevnes at enkelte konserter i Hangaren ble hemmet  av unødvendig høy lyd og skjemmende bassfrekvenser.
 
Tilbake til hyggeligere ting. Søndagens hyllest til den avdøde bluesdronningen Kristin Berglund ble både verdig og vakker. Morten Omlid var kapellmester for et stjernelag av musikere, mens Åse Kleveland ledet det hele som konferansier, i tillegg til at hun bidro på vokal på flere låter.
Det var mange fine og følelsesladde bidrag fra artistene som alle hadde stått Kristin nært mens hun levde. Til slutt var hele stjernegalleriet med i det svært så passende avslutningsnummeret, «Bluestown», en låt som i sin tid ble laget av Kristin som en hyllest til Notodden Blues Festival.
Det var flere som sto med tårer i øyekroken underveis, både blant publikum og oppe på scenen. Festivalen ble fint avrundet med en verdig hyllest til Kristin som vi mistet så altfor tidlig.

Tekst: Freddy Toresen - Foto: Harald Olsen

The Faulous Thunderbirds med sangeren og munnspilleren Kim Wilson.Little Steven fikk sin stein i Notoddens Walk of fame. Her med festivalleder Jostein Forsberg.Artister og musikere som bidro på hyllestkonserten for Kristin Berglund. Fra v. Knut Reiersrud, Reidar Larsen, Espen Liland, Monika Nordli, Knut Hem, Rune Endal, Margit Bakken, Steinar Albrigtsen, Rita Engedalen, Ernst Nikolaisen og Morten Omlid.