Festivalparadiset Trandal

.

- Dette er er det vakreste stedet jeg noen gang har spilt på, annonserte Thorbjørn Risager fra scenen under årets festival i Trandal. Danskene ble svært betatt av festivalens spektakulære beliggenhet og omgivelser. Risager og hans band var høydepunktet den første kvelden under årets festival på Sunnmøre.

Værgudene var i godlune på formiddagen den 1. juli da det nærmet seg "avspark" for festivalen på Christian Gaard, det idylliske stedet der noen få ildsjeler i foreningen Bratt og Blått har holdt i gang bluesfestivalen i ni år nå. Her er det bygget et sceneområde med tilhørende festivalfasiliteter oppe i dalsiden med spektakulær utsikt over Hjørundfjorden. For å komme til stedet er man avhengig av båt eller ferje, her er ingen veiforbindelse. Mange av gjengangerne blant de tilreisende kommer gjerne med egen båt, ellers er alternativet den oppsatte båten tur/retur Ålesund eller en halvtimes biltur fra Ørsta og taxibåt over fjorden. På den andre siden av fjorden ligger det lille stedet Sæbø, der man finner både campingmuligheter, marina og også det koselige Sagafjord Hotell.
Bluesnews' utsendte ankom hotellet dagen før festivalen og kunne følge med på hvordan aktiviteten tiltok ettersom det nærmet seg festivaltid. Den amerikanske headlineren Chris Thomas King og hans norske backingband hadde installert seg i en av utleiehyttene for å øve inn låtene til lørdagens konsert. Norskamerikanske Adam Douglas var også tidlig på plass. Han skulle åpne festivalen fredag sammen med Sykkylven Storband. Aktiviteten på sjøen tok seg også opp utover dagen, og folk la til cabincruiserne utenfor hotellet, som ligger helt inntil fjorden med båtplasser på tre sider.

Natt til fredag fikk arrangørene sin første utfordring da de mottok en telefon om at Christina Skjølberg måtte melde forfall på grunn av sjukdom. Snarrådig tok festivalledelsen en telefon til Spoonful of Blues med spørsmål om de kunne stille til en ekstra konsert tidligere enn de var satt opp på fredag.

Storbandåpning fredag
Da vi ankom festivalområdet fredag kveld var første band i gang på scena og en god del folk var allerede på plass. Vi ble hjertelig mottatt av felstivalgründer Terje Myklebust og en av hans medhjelpere gjennom mange år, Roald Jungård. De kunne stolt vise fram sitt backstage-område som var utbedret siden sist. Her fantes alle fasiliteter for artistene, backstagen som de med rette kan kalle verdens vakreste med nydelig utsikt over fjorden og de ville fjellene.
Adam Douglas og Sykkylven storband tok oss som første band gjennom blues, swing, soul og også litt fra Adam Douglas sitt eget repertoar. Og hvilken bra åpningskonsert! Storbandet fra Sykkylven var tight og svingte bra, og Adam leverte som alltid vokalprestasjoner som treffer rett i sjelen. Hvorfor er ikke denne mannen en større stjerne? Det var en nytelse å høre Adam sammen med storbandet denne kvelden i klassikere som Georgia, Soul Man og Sir Duke. Mitt reisefølge, som hørte Adam for første gang, dro opp ermet på skjorta og sa - Se, jeg har gåsehud!
Adam er ikke et ukjent navn på Sunnmøre. Det var i Ålesund han slo seg ned da han kom til Norge i 2007 for å bli med i Sunnmørsbandet Woodleg Odd. Siden da har han til glede for alle musikkelskere gjort permanent nordmann av seg og bosatt seg i Oslo.

Spoonful of Blues
Etter Christina Skjølbergs forfall ble Spoonful of Blues satt inn som andre band i programmet. Bandet hadde kjørt bil i 10 timer fra Notodden og ankom med båten over fjorden bare noen minutter før de skulle på scenen. Jostein Forsberg og gjengen var ikke det minste preget av den lange kjøreturen og leverte – slik de pleier – sitt energiske rock'n roll-show med noen teskjeer blues ispedd (bildet under).

Thorbjørn Risager
Hovedattraksjonen fredag var danske Thorbjørn Risager og hans Black Tornado. Bandet har holdt på noen år, og har fått en skikkelig oppsving på karrieren den siste tiden. De har mottatt priser både i hjemlandet, i England og Tyskland og turnerer nå hyppig rundt i hele Europa.
Risager hilste publikum med: - Dette er det vakreste stedet vi har spilt på noen sinne. Utrolig smukt! En av de beste fester jeg har vært med på!
Risager og hans sjumannsband falt i smak hos publikummet i Trandal, og de leverte en helproff konsert. Thorbjørn Risagers stemme er lett gjenkjennelig, kraftfull og personlig, og han presenterer musikken på måte som når ut til publikum. Flere av bandmedlemmene blir engasjert i annonseringen og hilser til publikum. Trommeslageren slo meget klart og tydelig fast at paradiset ikke bare fantes på sydhavsøyer, han var faktisk i paradis i Trandal! Under slike omstendigheter var det passende å avslutte konserten med "Let the good time roll".

Blues i Løda
I pause mellom bandene på hovedscena tok vi en tur inn i "Løda", den lille låven der man kunne sitte under tak for å unngå de små regnskurene som kom utpå kvelden. Her fikk vi høre det nystartede lokale bandet TightRope, som leverte en bra konsert. Vi la spesielt merke til Knut Eilefsens kraftfulle stemme. Han har forøvrig bakgrunn fra bl.a. Woodleg Odd og BokkeReidars Bluesband. Ellers var den dyktige gitaristen Dan Aasebø et nytt hyggelig bekjentskap, og bassen ble solid traktert av arrangør og ex-Woodleg Odd-medlem Arne Moe.
Spoonful of Blues holdt stemningen oppe i Løda både seint fredag kveld og utover lørdagsnatta.

Siste band ut på hovedscena fredag var den hardtslående bluesrocktrioen Tony Dowler's Hellhounds fra Manchester. De rocket utover natta i god Rory Gallagher-stil (bildet under).

Lørdag
Det gode været holdt seg utover dagen lørdag, og festivalarrangørene håpet på godt besøk selv om de i år hadde fått konkurranse fra konserter og festivaler andre steder på Sunnmøre. Det endte til slutt opp med bare ca 800 besøkende på lørdag - noe skuffende siden festivalen har hatt nesten det dobbelte de beste årene.
TightRope var første band på den store scena lørdag, og allerede i løpet av konserten deres måtte man trekke over det store regn-seilet som er rigget til for å dekke over dansegulvet. TightRope fortsatte der de slapp dagen før med bl.a. låter fra Woodleg Odd og bluescoverlåter som Crosscut Saw og Love ain't a Lovesong, – og selvfølgelig Stevie Ray Vaughans Tightrope.

Adam Douglas fulgte opp storbandkonserten fra dagen før med eget band og hovedsakelig egenkomponerte låter på storscena lørdag. Adam presenterte her et variert repertoar fra sine seneste plater der han har beveget seg mer mot pop og rock. Han avsluttet settet blått med en versjon av Sam Cookes soulklassiker A change is gonna come.

Chris Thomas King
Lørdagens store internasjonale navn var amerikaneren Chris Thomas King. Gitaristen og sangeren fikk sitt store gjennombrudd etter sin rolle i storfilmen “O Brother, Where Art Thou” fra 2000 der han spilte rollen som Tommy Johnson i selskap med bl.a. George Clooney. Han har også spilt i andre filmer, blant annet hadde han rollen som Lowell Fulson i filmen om Ray Charles. King ble først kjent som en pioner i å innlemme "rap" i bluesmusikken, og han har solgt ikke mindre enn 10 millioner plater i USA.
I Trandal sto han fram som en mer tradisjonell elektrisk bluesgitarist i gata til sine navnebrødre med navn King. Med seg på konserten hadde han de norske musikerne Kåre Amundsen på trommer og Bjørn Ove Hagset på bass. De tre hadde ligget på "treningsleir" på den andre siden av fjorden dagen før og satt sammen et sett som fungerte bra. De norske musikerne fortalte før helgen at de virkelig hadde satt seg inn i Kings låter, for så å få høre da de møtte opp på øving at de kunne se bort fra det han hadde spilt inn på plate. Han ønsket å gjøre andre versjoner! Men nordmennene klarte seg bra, og fikk et nytt "tungt" punkt i CV-ene sine.
På Trandal fikk vi høre Kings egne låter, som tittelsporet fra hans nye plate, men også versjoner av The thrill is gone og St. James Infirmary Blues. Publikum fikk i tillegg høre noen akustiske låter. Han fikk publikum i regnet på Trandal med på allsang i When the Saints go marching in.

Chris Thomas King og hans norske musikere, Kåre Amundsen og Bjørn Ove Hagset.

 

Bratt og Blått-prisen til Roald Jungård
Hvert år deles det ut pris til noen som har lagt ned spesiell innsats for festivalen. I år gikk denne prisen til ildsjelen og fotografen Roald Jungård, også kjent som sterk bidragsyter i Bluesnews. Jungård har jobbet frivillig for festivalen i seks år og bidratt sterkt med å promotere festivalen utad gjennom sine bilder, videopresentasjoner og plakater.
- Kva hadde vi gjort utan dagens prisvinnar? Trandalblues hadde ikkje vore det same utan den innsatsen Roald Jungård har lagt for dagen. For vi veit kor mange timar som ligg bak engasjementet, filmar og plakatane våre på Facebook. Vi var ikkje i tvil om at Roald skulle få Trandalblues-prisen, kunne Kyrre Grimstad annonsere fra scena under utdelingen.
Bluesnews gratulerer!

Avslutning med MK's Marvellous Medicine
Bluesnews var ikke til stede under avslutningen, men de som fikk med seg hele lørdagen fikk seg en overraskelse med Marie Kristin Dale og hennes band som avsluttet festivalen. Det var ikke så mange som kjente til bandet på forhånd i Trandal. Trioen falt i god smak med sin rocka musikk og energiske opptreden.

Til sammen ca 1100 mennesker hadde funnet veien til årets Trandalblues 1-2. juli. Takk til de tre ildsjelene og alle frivillige i Bratt og Blått for en flott festival. Neste år meldes det at det skal slås på stortromma. Da skal det feires 10-årsjubileum helga 7.-8. juli.

Tekst: Rune Endal - Bilder: Roald Jungård

MK's Marvellous Medicine på scena sent lørdag kveld.Chris Thomas King nyter utsikten fra backstage.

Fotograf og ildsjel Roald Jungård mottok Trandalprisen 2016. Her sammen med arrangørene Terje Myklebust, Arne Moe og Kyrre Grimstad. (Foto: Arve Reistad).