Walter Trout imponerte i Frederikshavn

.

10 års-jubileet til Frederikshavn Bluesfestival ble en triumfmarsj fra start til slutt den første helgen i november. Festivalen startet fredag kveld med Warren Haynes og avsluttet råsterkt med Walter Trout lørdag natt (bildet). Mange nordmenn hadde funnet veien til Frederikshavn, og de fikk selskap av bluesfans fra mer enn ti land, – i tillegg til danskene, da.

Festivalen har vokst jevnt og trutt i løpet av de ti årene den har eksistert. De siste årene har den blitt arrangert i Det Musiske Hus, et kulturhus som ligger inne i byen. Her er gode fasiliteter for publikum og kort vei å gå fra hotellene. Festivalen utvidet i år tilbudet en smule gjennom et samarbeid med musikkpuben Freddy's. Her tyvstartet festivalen torsdag kveld med en konsert med Lil’ Ed & The Blues Imperials. Det ble også holdt formiddagskonserter samme sted både fredag og lørdag, med Lil’ Jimmy Reed på fredag og med Diunna Greenleaf på lørdag.
Fredag ettermiddag inviterte Norsk Bluesunion norske bluesklubber til møte med tapaslunsj. Mange norske tok turen til den trivelige puben, og fikk også med seg konserten med Lil’ Jimmy Reed.

Klokken 19 fredag kunne en glad og stolt festivalsjef ønske velkommen til den tiende bluesfestivalen i Frederikshavn. Peter Astrup hadde satt sammen et program å være stolt av, og mottok mange velfortjente klapp på skulderen i løpet av helgen.

Warren Haynes (over) er på turne for å promotere sitt nye album, Ashes & Dust. Med seg hadde han bandet ChessBoxer. Dette prosjektet fokuserer på låter som Haynes har skrevet, men som ikke har passet inn i hans mer rockete band. Det er americana, og med på scenen er både banjo, fele og mandolin. Aldeles ypperlig var det, og en fantastisk start på festivalen.


Diunna Greenleaf er en fabelaktig artist, og hun er veldig populær i Danmark. Hun spilte i flere sammenhenger i Frederikshavn. Fredag kveld spilte hun med Chicagoartisten Lurrie Bell, sønnen til Carey Bell, og bandet til Copenhagen Slim, eller Nisse Thorbjørn, som han egentlig heter. Og det ble mer Chicagoblues denne kvelden. Populære Lil’ Ed & The Blues Imperials avsluttet kvelden i den store salen. En blid Ed holdt tempoet oppe og hadde det ikke vært for ørene så hadde sannsynligvis gliset gått helt rundt. Han tok seg også en lang tur rundt i salen og opp på tribunen, til publikums store fornøyelse.

På den lille scenen i 2. etasje var det også gode artister denne kvelden. Engelske Ian Siegal holdt en fantastisk konsert. For en stemme og for en entertainer! En drøy times konsert gikk altfor fort. Lil’ Jimmy Reed (Leon Atkins) og Bob Hall, en veteran fra den engelske bluesscenen, avsluttet på den lille scenen. (Bildet under).

Lørdag ettermiddag var det Diunna Greenleaf som holdt hoff på Freddy’s. Med seg hadde hun artisten Big Creek Slim og danske musikere. Diunna er en formidabel entertainer, som har en sjelden evne til å trollbinde publikum. Hun rørte alle med en musikalsk hilsen til sin venn Smokin’ Joe Kubeck, som døde nylig. Hun flørter og involverer bandet i sine sanger og fortellinger, og heller ikke det mannlige publikum går fri under damens ferd rundt i lokalet. Hun fikk stående applaus og trampeklapp etter konserten, fullt fortjent!

Kveldens program i Det Musiske Hus startet allerede klokken 16, med årets vinnere av den europeiske Blues Challenge, spanske Travellin’ Brothers. Brødrene er et glimrende liveband, og hadde ingen problemer med å dra i gang kveldens lange konsertrekke.
Det neste bandet, polske Boogie Boys, la heller ikke noen demper på stemningen. Bandet spiller heftig boogie woogie med snev av både blues og gammel rock´n´roll. Med to duellerende pianoer, ståbass og trommer blir det liv! De hadde også med seg gjester, John Clifton og Scott Abeya, veteraner fra bluesscenen på den amerikanske vestkysten.

En av overraskelsene på årets festival var Melvia ”Chick” Rodgers. Den Chicago-bosatte sangerinnen viste seg å ha en stor stemme, noe man nærmest tror er umulig når man ser den lille, slanke damen. Melvia spilte med det nederlandske 10 manns store bandet Southside Blues Revue, og sammen ga de publikum skikkelig Chicagoblues. Junior Watson besøkte igjen festivalen, denne gangen sammen med svenske Trickbag. Junior koste seg, og tryllet surf, funk og vestkystblues ut av sin gitar.

Den lille scenen i 2. etasje ble en liten oase når trykket var på topp i hovedsalen. Her er det mer som en liten klubbscene og man kommer tett på artistene. På rekke og rad fikk publikum flotte konserter med Diunna Greenleaf og Big Creek Slim, munnspiller og sanger Hook Herrera med Mr. Bo Carlsson, Miriam Mandipira, opprinnelig fra Zimbabwe, men nå bosatt i Danmark og Son Of Dave, som på grunn av flyforsinkelser så vidt rakk sin konsert.

Kveldens finale var også kanskje den konserten det var mest interesse for på forhånd. Walter Trout har vært en trofast og populær Danmarksvenn i mange år. Etter at han i 2014 var dødssyk og gikk igjennom en levertransplantasjon har Trout brukt tiden til å komme til hektene igjen, og er nå tilbake for fullt. Med et nytt album i kofferten inntok han hovedscenen natt til søndag, en kledelig halvtime forsinket.  I'm back, brølte Walter og sparket i gang en øredøvende konsert. Han holdt en fabelaktig konsert som gjorde hans fans veldig glade for å ha mannen tilbake.

Festivalsjef Peter Astrup uttaler allerede nå at det blir ny festival den første helgen i november neste år, så det er bare å begynne å glede seg!

Les mer om festivalen i neste nummer av Bluesnews.

Tekst: Nina Hanssen
Foto: Roald Jungård

Se Roald Jungårds bilder på Facebook

Bildene over: Diunna Greenleaf med danske musikere, Ian Siegal, Miriam Mandipira og Junior Watson.