Suksess for Blues In Hell 2015

.

Cirka 3.000 betalende gjester gjorde til at årets Blues In Hell ble både en økonomisk og musikalsk suksess. Årets hovedattraksjon var den engelske blues-gudfaren John Mayall (bildet) som var i god form og viste tydelig at han likte seg på scenen i det flotte Magic Mirror-teltet. (Foto: Per Ole Hagen).

- Hvis man kan kalle et overskudd på 50.000 kroner en økonomisk suksess, så var det nettopp det. Fjorårets underskudd satt dypt, og vi hadde jo egentlig håpet på et større overskudd i år, men slik ble det. Hovedsaken for oss er at vi allerede nå har startet å jobbe med neste års festival. Men vi skal også jobbe med å skaffe andre inntektskilder som blant annet å sørge for mer støtte fra det offentlige. Vi synes at fylkeskommunen har gitt for lite til ikke bare denne bluesfestivalen, men også til andre festivaler i Nord-Trøndelag, forteller festivalsjef Kjell Inge Brovoll.

Det var nok John Mayall som trakk det lengste strået blant årets artister på Blues In Hell. Mange ville se og høre den engelske  legenden, og han leverte varene. Sammen med Rocky Athas, Greg Rzab og Jay Davenport spilte snart 82-årige Mayall i bøtter og spann med låter som de aller fleste publikummere hadde et forhold til. Her kom «The Bear», «All Your Love» og flere til fra mannens storhetstid på 1960-tallet, og i forhold til publikums gjennomsnittsalder var nok dette en riktig plukket bukett fra gudfaren av engelsk blues. Mayall er blitt litt mer lut i ryggen, stemmen er mer forsiktig, men han er i imponerende god form og ser ut til å leve et sunt liv. Og det var tydelig at han likte seg på scenen i Magic Mirror-teltet.
Jeg kom hjem til mine egne, sa han med et strålende smil etter konserten.

Men det var flere høydepunkter enn John Mayall på årets Blues In Hell. Mayalls gamle produsent og mannen bak Blue Horizon Records, Mike Vernon, kom til Hell med et stjernelag av musikere, deriblant pianisten Garaint Watkins som vi har sett sammen med Mark Knopler, Van Morrison, Eric Clapton, Nick Lowe og andre. Mike er også en skikkelig historieforteller, og det var satt av tid til en historietime med Mike torsdag kveld under festivalen. Mike og bandet The Mighty Combo var morsomme å høre på, men kan vel gå under kategorien «festivalblues og tjohei».

En annen som sto høyt på programmet var Jørn Hoel & The Blue Groove, men blant publikum ble det snakket om «dansebandblues».
- Jeg synes ikke Jørn leverte 100%, og han kom med et annet program enn det jeg håpet på, mener Kjell Inge Brovoll.
En som derimot leverte etter forventningene var publikumsfavoritten Davina & The Vagabonds som kom til Blues In Hell for tredje år på rad. Hun gir alt, hun er morsom og hun har med seg musikere fra eliteserien. Musikken er som en gumbo fra New Orleans, og inneholder dermed masse stilarter som henspeiler til både 1930- og 40-årenes sving, blues og til tider jazz. (Bildet under).

Et nytt bekjentskap var The Etta James Experience, et 11-manns orkester fra Nederland med midtpunktet Floor Krayvanger. Hun tolker Etta James på en svært god måte, og ble mottatt med stormende jubel.
Vi nevner også Knock-Out Greg & The Injectors som er på veien igjen etter en hvileperiode, og det var et svært så hyggelig gjensyn med mannen fra Gnesta utenfor Stockholm.

Michael Roach fikk årets «Blues In Hell Award» etter mange års tilstedeværende på festivalen. Mike er blitt et fast innslag i prosjektet Blues In Schools i Stjørdal, og har virkelig fått et navn, også blant de yngste.
Ellers nevner vi Reidar Larsen, Jolly Jumper & Big Moe, Rev. Billy C. Wirtz, Dr. Bekken med Richard Gjems og Noora Noor og trioen Tin Pan Alley som alle gjorde sine saker på en særdeles strålende måte. Bill Booth & Bill Troiani ble godt mottatt, det samme gjorde Diz Watson & Tony Uter, Arve Hålands Cajun Gumbo, Jonnes Bluesband, The Midnight Specials, blues og soul-dj-en Chris Powers og Autumn Leaves.
Men mest av alt imponerte nok de tre tusen publikummere som viste at Blues In Hell er liv laga. Også i 2016.

Tekst: Jan Erik Moe - Foto: Per Ole Hagen

Svenske Knock-Out Greg & The Injectors.

Noora Noor opptrådte sammen med Tor Einar Bekken og Richard Gjems.