Full klaff for Nidaros

.

Stappfullt hus. Mange og glade gjester. Et nyoppusset Royal Garden. Strålende musikalske prestasjoner fra lokale, norske og internasjonale helter fra fire scener. Ruthie Foster og Royal Southern Brotherhood var blant høydepunktene. – Joda, den 16. utgaven av Nidaros Bluesfestival ble en lang seiersferd for Jan Engen og Gjengen i Trondheim.

- Overveldende. Jeg vet ikke noe annet ord å bruke, oppsummerer en strålende fornøyd festivalgeneral noen timer etter at tonene har stilnet i Trondheim.
- Vi hadde fire smekkfulle hus. Både torsdag, fredag, lørdag og avslutningsvis søndagens kirkekonsert. Til sammen har vi hatt besøk av et sted mellom 6500 og 7000 tilhørere. Det er vi strålende fornøyd med, sier Jan Engen.
Det ble solgt 1500 billetter til fredagens konserter på Royal Garden. Lørdag var tallet øket til 1650.
- Vi måtte en liten periode stenge billettsalget. Vi valgte å se an hvordan hotellet taklet publikumstilstrømningen. Rundt midnatt lørdag valgte vi å selge ytterligere noen billetter, forklarer han.
Etter 16 år som general for Nidaros Bluesfestival blir det stadig mer orden i sysakene. Her kommer svaret på spørsmålet om hvor mange som overvar avslutningskonserten i Våre Frues kirke søndag med Ruthie Foster (bildet under):
- Et lite øyeblikk. Jeg skal bare finne tallet i systemet mitt. Der ja, 546 personer var tilstede.

Bluesfesten startet med Vidar Busk, Dr. Bekken, Hans Bollandsås, Daniel Eriksen og Stig Sjøstrøm på hovedscenen torsdag kveld. Åpningskvelden ble en hyllest til strålende norske artister, som leverte noen uforglemmelige timer for de heldige tilstedeværende.
Det avsluttet med fantastiske Ruthie Foster, som skapte pur magi med sin kirkekonsert søndag kveld. I mellomtiden hadde publikum muligheten til å boltre seg med musikk nærmest døgnet rundt omkring på storhotellet ved Nidelvens bredder.
 
Det er umulig å få med seg alt man ønsker når programmet er så spekket som på Nidaros Bluesfestival. Publikum med festivalpass må gjøre sine prioriteringer. Sånn er det bare. De verste kollisjonene unngikk man heldigvis denne gang, men noen ble det selvsagt.
De som ville danse til de svingende svenskene i The Kingbees nede i kjelleren til Trondheim Bluesklubbs konsert, måtte bare gi blaffen i Stevie Ray Vaughan-tributen i restaurant Cicignon. I tillegg til at de umulig kunne få med seg hele Ruthie Fosters konsert på hovedscenen. For å trekke fram et par eksempler.
Samme problemstillinger ble det for de som ville høre på beintøff og brutal Chicago-blues med Geir Bertheussen og hans nordnorske Bluesexpress nede i kjelleren.
De ivrigste vandret fram og tilbake mellom fire scener og fikk kontinuerlige musikalske smakebiter fra morgen til kveld.

Mange gledet seg voldsomt til å oppleve legenden Wilko Johnson (bildet over) og hans band, da de entret hovedscenen først av aktørene fredag kveld. Det er på alle måter et under at den godeste Wilko fortsatt er i live. Han skaper kanskje ikke musikalske undere når han står på scenen i 2015, men det britiske gitarikonet fra Dr. Feelgoods glansdager skapte meget hyggelig stemning underveis i den drøyt timelange konserten han holdt med sitt band.
Stemmen er ikke som den en gang var. Ei heller gitarspillet. Men, du verden så tøft det var likevel. Dette må være aller første gang undertegnede har hørt at de tre på scenen tilsynelatende spiller tre forskjellige låter samtidig i en og samme låt. Likevel låt det knalltøft. Ordet fascinerende dukker også opp. Knalltøft og fascinerende. Man tok seg i det der man sto med et fett glis rundt kjeften og lyttet til den røffe og skjeve sounden i bandet. Artig.
 
Festivalens vinner, hvis man skal driste seg til slike kåringer underveis, er en vanskelig oppgave. Likevel kommer man ikke utenom Ruthie Fosters og Royal Southern Brotherhoods navn. Foster sjarmerte alle med sin tilstedeværelse på scenen, sin stemmeprakt og sitt smittende smil. Mange hadde hennes konsert i storsalen som sin lille favoritt. De 546 som overvar kirkekonserten kommer trolig til å snakke varmt om nettopp den opplevelsen i mange år framover.
Med Bart Walker og Tyrone Vaughan på gitar framsto også Royal Southern Brotherhood som et helt nytt band for fansen. Med rykende ferske «Dont Look Back» i bagasjen serverte Cyril Neville og hans gjeng en salig musikalsk «chili-gumbo» med det beste fra New Orleans og Texas. Periodevis var det bredbeint sørstatsrock parret med et herlig funky driv. Det er ingen tvil om at gutta i bandet jobber knallhardt for å gjøre savnet av de tidligere heltene Davon Allman og Mike Zito minst mulig. Og det er bare å slå fast allerede nå: Dette bandet kommer til å rulle trygt videre på veien og skaffe seg nye venner underveis, etter hvert som de får enda flere konserter på baken.
Låtene fra «Dont Look Back», som er spilt inn i legendariske Muscle Shoals-studioet, holder mål i massevis. De nye gitaristene, Walker og Vaughan, utfyller hverandre perfekt. Vi gleder oss til fortsettelsen.
Ruthie Foster sammen med Terry Evans og Hans Theessink etter kirkekonserten søndag.


I den andre enden av skalaen finner vi artistene som sverger til den akustiske musikken. I matsalen på Royal Garden fråtses det ikke bare i matfatet under frokosten. Elskere av akustisk blues får så visst fråtse i god musikk. Hans Theessink og Terry Evans er balsam i ørene for alle som tok turen innom deres to konserter på Nidaros. Det samme kan sies om herlige Eric Bibb og Staffan Astners flotte konsert lørdag kveld.
Noen timer i forveien hadde Dennis Greaves og blodsbror Mark Feltham fra beintøffe Nine Below Zero bevist at de kan mer enn å servere britisk pub-blues fra scenen. Duoen leverte en meget flott konsert tidlig på formiddagen.
For ikke å snakke om bluegrass-gjengen i The Blue Mountain Boys. Og Jolly Jumper & Big Moes Jimbo Jambo Band. For noen består en festival som dette om å finne et ledig bord ved den akustiske scenen. Der blir det sittende stort sett hele festivalen. Kun avbrutt av noen ærender i baren for å hente «faglig påfyll», samt noen turer på toalettet for å lette litt på trykket.

Det blir overskudd for årets Nidaros Bluesfestival. Hvor mye over 100.000 kroner Jan Engen og gjengen kan sette på konto er det eneste som er uklart.
- Vi er strålende fornøyd med alt, og vi er allerede i gang med planleggingen av neste festival. Dette var fantastisk gøy, avrunder general Engen.
På gjensyn neste år, folkens.

Tekst: Freddy Toresen - Bilder: Roald Jungård

Bart Walker og Tyrone Vaughan, gitarister i Royal Southern Brotherhood.

Dennis Greaves og Mark Feltham på den akustiske scenen.

Festivalleder Jan Engen på kirkekonserten søndag.