Bluesin' in Monaghan

.

Harvest Time Blues Festival har siden starten i 1990 etablert seg som en Irlands ledende musikkfestivaler. Den finner sted hvert år i den lille byen Monaghan nord i Irland og har hatt mange av de største navnene innen bluesen på plakaten. I år kunne man oppleve bl.a. Royal Southern Brotherhood, Mud Morganfield, JW Jones og Irlands egen Gráinne Duffy (bildet). Bluesnews' var 5.-7. september til stede på den trivelige festivalen for første gang.

Etter å ha trålet Dublin i to dager på jakt etter annen musikk enn trubadurer som spilte slagere fra 70-tallet på steder som Temple Bar, satte vi kursen nordover mot grensa til Nord-Irland og den lille grensebyen Monaghan og årets Harvest Time Blues Festival.
På den to timers lange bussturen fra Dublin til Monaghan dro vi gjennom små landsbyer vakkert omgitt av bølgende grønne marker og åser. Da vi enda ikke hadde vennet oss til venstrekjøringen, og i tillegg hadde klart å sette oss på høyre side i bussen, fikk vi hjertet i halsen flere ganger da biler kom mot oss i «motsatt» kjørebane! Etter hvert som vi nærmet oss steg forventningene for hva som ventet oss i Gráinne Duffys hjemby. At musikk er en viktig del av de fleste irer sitt liv, er ingen myte. Men blues?

Harvest Time Blues Festival ble stiftet i 1990 etter initiativ fra kultursjef Somhairle McConghail og bareier Seamus McKenna. I statuttene står det at festivalen ble stiftet for å promotere og berike det kulturelle livet i Monaghan og omegn. På grunn av økonomiske problemer var det ingen festival mellom 2001 og 2006, og årets festival ble derfor arrangert for 19nde gang. Et tilbakeblikk på tidligere festivaler viser at festivalen har hatt mange blues-storheter på plakaten. Årets festival hadde Royal Southern Brotherhood (RSB), The Steepwater Band, Mud Morganfield feat. Micky Moody, Lucky Peterson, JW Jones og Rick Vito øverst på plakaten. Lucky Peterson avlyste av helsemessige grunner, og Gráinne Duffy Band steppet inn. Mens det lysnet av morgen på avslutningsdagen søndag, kom også nyheten om at Rick Vito sto værfast i Washington og måtte avlyse kveldens konsert. Et mareritt for arrangørene og en skuffelse for publikum, men til stor glede for svenske Trickbag som gikk inn som erstatter på hovedscenen i festivalteltet The Marquee.

Alle konsertene foregår i hjertet av Monaghan, som med sine 7000 innbyggere er den tredje største byen i Ulster fylke. 17. mai 1974 gikk det av en bombe i byen og 13 mennesker ble drept. Minnesmerket er plassert utenfor Tinghuset i byen og er en påminnelse om, ifølge de som bor der, at dagen du har skal nytes. Dette fikk vi erfare på våre rundturer til konsertene der unge og gamle så ut til å sette like stor pris på den varierte musikkmenyen, og heller ikke gikk av veien for å kaste seg ut i ymse dansetrinn.
Monaghan er en liten by der det er kort gåavstand til alle arrangementene. Den offisielle delen av bluesfestivalen gikk over tre dager med ni internasjonale artister i det store festivalteltet, The Marquee. Det var fem bluesartister på den akustiske scena over tre dager samt 35 gratiskonserter med ti forskjellige band på fem forskjellige puber/barer, kalt The Blues Trail. Torsdag var det oppvarming med Paul Sherry Band på McKenna, mens man mandag kveld avsluttet på samme sted.
Den akustiske scenen var i ærverdige The Market House fra 1792 og kunne varte opp med Doug MacLeod, Lil` Jimmy Reed og Bob Hall, samt våre favoritter Smokin`Joe Kubek og Bnois King som spilte akustisk for første gang i Europa. Og sist, men ikke minst, 82 år gamle Leo Welsh fra Clarksdale. Kubek og King serverte utsøkt gitarspill og nydelige låter som til tider rørte publikum til tårer. Leo Welsh tok oss med sjarmen og sitt ujålete ærlige uttrykk der han gjennom musikken tok oss med på en reise inn i eget levd liv og erfaringer. Disse konsertene foregikk på ettermiddag og tidlig kveld og kunne ta inntil 100 publikummere.

Over: Smokin' Joe Kubek og Bnois King på den akustiske scena. Under: Leo Welch.

The Blues Trail, eller pubkonsertene, startet på tidlig ettermiddag og hadde mange lokale band på plakaten. Alle konsertene var gratis, og ikke overraskende, var spillestedene stappfulle allerede tidlig på ettermiddagen. Her fikk vi blant annet med oss Gráinne Duffy i samspill med irske Ronnie Greer, og i teltet som var satt opp utenfor Westenra Hotel midt i byen, ristet vi løs sammen med Leo Welsh til tonene fra det irske bandet Crow Black Chicken. Dette bandet, som spiller energisk blues/rock/folk i en herlig Irish Stew, var et av bandene vi bet oss spesielt merke i.

Etter at Blues Trail og Akustisk scene hadde avsluttet i 23-tiden ble det hver kveld rene folkevandringen til det store festivalteltet The Marquee der konsertene varte til klokka 03.00. Norgesvennen Super Chikan med damene var på plass og startet ballet fredag kveld. Underveis kom også Lil`Jimmy Reed på scena til stor jubel fra publikum. Gráinne Duffy Band spilte på hjemmebane og ble mottatt av et jublende publikum som tydelig viste hvor stor pris de setter på, og hvor stolte de er, av bandet som med sin dyktighet har satt Monaghan på blueskartet.
Torsdag møtte vi gutta i The Steepwater Band fra Chicago som vi noe flaut måtte innrømme var et ubeskrevet blad for oss. Overraskelsen ble derfor stor da de gikk på scena og åpnet med en vanvittig bra versjon av Key to the Highway, for deretter å fortsette konserten med egne låter ispedd noen bluesklassikere i en gnistrende konsert foran et ekstatisk publikum. Vi ble revet med av bandet som best kan beskrives som en sugende eksplosiv elektrisk bluesrock, og de gjorde det så bra at de med rette ble referert til som rett og slett «awesome». Eller for å vise til festivalsjef McConghails uttalelse, de kom, spilte og vant!

The Steepwater Band fra Chicago var et spennende, nytt bekjentskap.

Lørdag holdt Mud Morganfield hoff backet opp av et solid band som for anledningen også besto av tidligere ex-Whitesnake-gitarist Micky Moody. På slutten av konserten ble Gráinne Duffy ønsket velkommen på scena, og det var rett og slett en fornøyelse å høre Duffy "spille fletta av" gutta på gitar. Gøy at hun denne gang også virkelig fikk vist at hun ikke bare har en fantastisk stemme, men også er en fabelaktig gitarist! Kvelden avsluttet med JW Jones og hans trio. JW spilte som alltid bra. Med tanke på at den siste konserten startet klokka 01.30 valgte vi å trekke oss tilbake og samle krefter til neste og siste dag.

Som nevnt var en av søndagens store trekkplaster, Rick Vito, værfast i USA. Svenske Trickbag kom på kort varsel inn som erstatter, og de gjorde en hederlig innsats og falt tydelig  i smak hos publikum med sin kombinasjon av show og musikk. Men det var superbandet Royal Southern Brotherhood alle ventet på. Da gutta kom på scena var det som om salen eksploderte. Voksne menn stormet mot scena og sto med store øyne og enda større ører – og kameraer i alle størrelser –  for å få med seg alt. Tror vi var de eneste kvinnelige innslagene nærmest scena! Kanskje var vi også de eneste blant publikum som visste at dette var Mike Zitos siste turné med RSB. Zito fortalte oss dette tidligere på dagen, og litt vemodig sto vi der i vissheten om at RSB slik vi kjenner og liker dem, snart er historie.
Etter konsertslutt ruslet publikum hjem under Harvest-fullmånen med stjerner i øynene etter fantastiske bluesdager i Monaghan og Harvest Time Blues Festival.

Ikke tvil om at irene elsker blues, eller er redd for å vise sin begeistring! Det gjorde også alle skottene, nordirene og engelskmennene vi traff underveis. Alle lovpriste festivalen og fortalte at for dem var dette årets høydepunkt. Og vi? Vi drar gjerne tilbake og anbefaler festivalen på det sterkeste også for Bluesnews sine lesere.
Det er noen ting man må være oppmerksom på: Vær tidlig ute med å skaffe overnatting da det kommer mange tilreisende og hotellene blir fort fulle. Hotellene i Monaghan holder høy standard, og prisene er litt under de norske. Det finnes mange brukbare Bed & breakfast, og de som ligger i Dublin Street anbefales på grunn av kort avstand til konsertene.
Reis gjerne direkte fra flyplassen i Dublin til Monaghan da bussen stopper på flyplassen. Eller fly til Belfast som ligger nærmere Monaghan.
Priser: Konsertene på akustisk scene kostet 15 euro per kveld. Konsertene i The Marquee (hovedscenen) 20 euro per kveld. Alle andre konserter er gratis!

Les mer om festivalen og intervjuer med Smokin' Joe Kubek, Crow Black Chicken, The Steepwater Band, Mike Zito og Grainne Duffy på hjemmebane i desembernummeret av Bluesnews.

Tekst og foto: Merete Eide

Lil' Jimmy Reed.