Flott Bratt & blått i Trandal

.

Helgen 4.-5. juli gikk den åttende Bratt & blått-festivalen av stabelen på det tradisjonsrike bygdetunet Christian Gaard i Trandal i Hjørundfjorden. Stedet ligger 45 minutter sør for Ålesund med hurtigbåten, og 20 minutter fra Sæbø med skyssbåten. Her er ingen veiforbindelse, fjorden og Sunnmørsalpene utgjør de eventyrlig naturskjønne omgivelsene som gjør at arrangørene har sine ord i behold når de kaller Trandalblues for verdens vakreste bluesfestival.

Internasjonale artister kan nyte naturen på båten inn fra flyplassen på Vigra. En som gjorde det var den 81 år gamle swampblues-legenden og Norgesvennen Lazy Lester, som har spilt over hele verden, men etter å ha vært på Trandal i 2013 ville han tilbake til Sunnmøre. I år ble han invitert som Special Guest og spilte både på hovedscenen og i jamsession på låven (Løda) i ulike bandkonstellasjoner rundt festivalens eget band, Bob Barker Blues Band. Flere fra styret i festivalledelsen spiller i dette bandet, Sunnmøre Baarelag, som er navnet de bruker når de spiller blues. Blant gjestene i Bob Barker var også Haugesun-munnspilleren Tor Otto “Totto” Nilsen.  

I sin helt personlige laid back-stil trollbandt Lazy Lester på munnspill og vokal enten det var med egne hitlåter som “I Hear You Knockin’” og “Sugar Coated Love”, klassikere fra katalogen til hans forbilde Jimmy Reed eller den store Louisana-tradisjonen av swamp-pop og R&B som Lester er en del av.  
Lørdagen under festivalen ble Lazy Lester hedret med Trandalfestivalens bluespris og det var svært populært at han lovte å komme tilbake igjen neste år.

Kombinasjonen av godvær og en headliner som Hanne Boel gjorde at 1200 mennesker fant veien til Trandal på fredagen. Dronningen av skandinavisk popsoul var også himmelfallen av naturkulissene og leverte intens og intim sangkunst med sitt eminente band. Jeg har alltid ment at hun fikser Stax-klassikeren “Starting All Over Again”. Dama har kred og klasse.
Lørdag var det hennes landsmann, 37 år gamle Mike Andersen sin tur til å lovprise naturen, stedet og publikum. Han kvitterte med et soulblues-show på høyt internasjonalt nivå og med en suveren repertoarforståelse der Bobby Bland, James Brown, Al Green og B.B. King gikk opp i en høyere enhet med et klokkerent og dynamisk bluesgitarspill. Bak ham kokte bandet. Det er grunn til å minne om at Andersen også spiller på årets Notoddenfestival.  Gå ikke glipp av ham! (Bildet under).

På Notodden spiller også en annen gitarist som satte sitt ettertrykkelige stempel på Trandal-blues: New York’eren Dave Fields er en topptrimmet all round bluesrocker R&B-gitarist, som nettopp har utgitt albumet All In. I Trandal fikk han æren av å avslutte fredagsprogrammet med en mitraljøseild av Jeff Beck- og Hendrix-inspirerte funky gitar-løp.  Mot slutten av showet fyrte han likeså godt av  “Star Spangled Banner” Woodstock-stil tett fulgt av en obligatorisk “Hey Joe”. Det var bare å ta bølgen.
Lørdagens avslutningskonsert var ikke mindre sensasjonell med Bokke Reidars Bluesband med tekster på nynorsk framført av ekspønkeren Gunnar Solheim med eminent samspill fra rapduoen Side Brok. Blåserrekka og rytmeseksjonen til BokkeReidar blander funk, salsa og ska og alt annet sexy det er mulig å krydre bluesen med. I større sammenheng er dette et band som fortjener å nå mye lengre ut, men de 800 menneskene som hørte dem på lørdagen bidro til at Trandal 2014 ble meget godt besøk.

Nevnes må også de hollandske bluesrock-veteranene The Juke Joints, som var et nytt bekjentskap for undertegnede, enda de har holdt på i 29 år. Men bedre sent enn aldri. Et hardt arbeidende mannskap med veldig trøkk som balanserte mellom dansefoten og elektrisk ekstase. Munnspilleren Sonny Boy v.d. Broek  alternerte med zydeco-inspirert trekkspill. Bandet har spilt inn album produsert av Ronnie Baker Brooks, og skulle jeg skulle sammenligne dem med noen må det bli barveteranene The Nighthawks. Tommelen i været!
Stor stemning skapte også trioen Bargoo (bildet over) med de norske 70-tallslegendene Sveinung Hovensjø (bass) og Kjell Larsen (gitar) med unge Martin Hystad på trommer.

Vi trenger festivaler som ikke blir for store. Trandalprogrammet var vel balansert, lyden var perfekt og Gøran Stensrud var på plass som lun og kul konferansier. Det var hans første besøk på Trandal Blues. På scenen utbrøt han at nå følte han at han var kommet hjem selv om han egentlig var fra Toten. Slik er det å være på Trandalblues.

Tekst: Øyvind Pharo
Foto: Roald Jungård