Trivelig Skjærgårdsblues

.

Hva er det som gjør at selv blaserte Oslofolk gladelig setter seg i bilen og kjører i 10 timer for å komme til en festival som verken kan skilte med stort program eller de aller største internasjonale kanonene? Bluesfestivalen på Veiholmen – i år arrangerrt 24. – 26. juli – skårer nok mange sjarmørpoeng for beliggenhet, intimitet, gjestfrihet og høy feelegood-faktor. Blant bandene var RAM fra Nordvestlandet. (Foto: Nina Hanssen).

Veiholmen ligger aller ytterst i havgapet nord i Smøla kommune. Kristiansund er to ferger og flere broer unna, og lenger ut i havgapet kommer man ikke på disse kanter. Været har et par hundre fastboende og er et sjarmerende og hyggelig sted. En godt beskyttet havn midt i byen gir ankringsplass til både fiskebåter og tilreisende båter, for turister finnes flere overnattingsalternativer og spisesteder.
Også i matveien holdes tradisjonene i hevd. På et slikt sted er det selvsagt fisk som har vært hjørnesteinen i kostholdet, og det serveres både hvalkjøtt, klippfisk og ball med fisk. Men savner du festivalhamburgeren din, så får du jammen det også!
Når man i tillegg er maksimalt heldige med været er det duket for en fantastisk helg. Sola skinte til langt på kveld, det var nesten vindstille og såpass varmt at mange fant det nødvendig å kjøle seg ned  med et bad i havna.

Smøla Bluesklubb har valgt dette flotte stedet for sitt arrangement Skjærgårdsblues. Dette var den femte festivalen som ble arrangert her. Festivalleder Anker Møllerop forteller at det året klubben selv ikke så seg i stand til å arrangere festivalen tok noen av festivalgjestene over, og arrangerte festival, siden de ikke ville gå glipp av turen til Veiholmen!
Konsertene ble holdt på Brenneriet, et spennende bygg som står halvveis i havet. Det ble bygget som tranbrenneri på 1880-tallet, i dag er det heldigvis andre drikker som serveres. Stedet er et kystkultursenter, med en maritim utstilling og en skiftende kunstutstilling i 1. etasje og med scene, kafé med mer i 2. etasje. Her arrangeres jevnlig forskjellige konserter, og det ser ut til at både artister og publikum er glad i stedet.

Musikken i år hadde en veldig lokal profil, de fleste bandene var fra Nordmøre. Det store trekkplasteret var amerikanske Dave Fields, som spilte med sitt norske band, bestående av Kåre Amundsen på trommer og Bjørn Ove Hagseth på bass.

Festivalen begynte så smått med en jam på torsdag, men det fikk ikke Bluesnews med seg. Både fredag og lørdag kveld spilte to band på Brenneriet om kvelden, i tillegg var det også en ettermiddagskonsert på lørdag.

Sola skinner enda mens publikum rusler den korte avstanden bort til Brenneriet fredag kveld. I 2. etasje fylles det opp med publikum, som kjøler seg med kaldt drikke i sommervarmen.
Først ut var RAM,  et band fra Nordvestlandet som har markert seg med heftige konserter. I front er gitarist Arild Oshaug og med seg har han den framifrå bassisten Ann-Christin Mork, Geir Bøe på trommer og Dan Stian Brill på bass. Bandet spiller heftig bluesrock, sterkt influert av britisk blues, og de hadde ikke en vanskelig oppgave med å få med seg publikum.
New Yorkeren Dave Fields var nok litt ute av sitt vante element, det nærmeste man kommer en skyskraper på disse kanter er nok Haugjela Fyr, enda lenger ute i havet. Men Dave kjenner etter hvert Norge godt, og har vært her ute tidligere. Han elsker å komme tilbake hit, og denne gangen har han også tatt med seg sin kone, for å kunne vise henne hvordan han har det hver gang han stikker til Norge.
Dave Fields spilte de fleste låtene fra sin helt ferske CD, All In, og inkluderte også låter fra sine tidligere album. Gulvet gynget godt under et begeistret publikum, men det holdt kvelden ut! Dette var en fantastisk aften for de som elsker gitarblues! (Bildet under).

Lørdag ettermiddag var det konsert med Kystfolket, en folkrockgruppe fra Nordmøre som også blander inn litt bluegrass, elementer av folkemusikk og som koker opp et ytterst lytteverdig brygg.
Bandet består av Britt Elise Skram (fele) Kyrre Sætran (bass/mandolin), Jan Terje Sager (gitar/banjo/mandolin/vokal) og Freddy Bolsø (trommer/perkusjon). Et svært bra og underholdende band, som spilte for et publikum som faktisk fulgte med på det som skjedde på scenen. En flott konsertopplevelse! (Bildet under).

Senere ble det arrangert bluesjam på Vågarbrygga, her fikk musikerspirer og mer øvede prøve seg i blått samspill.

Lørdag kveld på Brenneriet startet med bandet Villrosa, et spennende band fra Kristiansund. En del av deres repertoar består av Tom Waits-låter, og vokalisten har slipt stemmen lenge nok til at dette høres tilforlatelig ut. De byr ellers på litt skeive, slentrende toner fra mange stilarter. Selv med noen medlemmer på ferie og en vikar gjorde bandet en god konsert. Det er litt skeivt og skramlete, det gjøres låter i alle sjangre. Flere publikummere blir hentet opp for å traktere diverse perkusjonsinstrumenter.
For øvrig var Kyrre Sætran, som vi kjenner bla. fra bandet til Reidar Larsen, med i både Kystfolket og Villrosa, henholdsvis på bass og gitar. En allsidig herre! (Bildet under).

Sist ut var Christina Skjølberg, som praktisk talt var på hjemmebane. Christina kommer fra Smøla, og var ikke langt unna sine hjemtrakter denne gangen. Hun har i år turnert med RUFs Blues Caravan sammen med amerikanske Albert Castiglia og engelske Laurence Jones, og har fått mye god sceneerfaring.
Publikum tok godt i mot Christina og Christina ga jernet for kveldens publikum. Hun var høyt og lavt med sin sølvfargede gitar og det måtte flere ekstranummer til før publikum ga slapp på denne dama.
Er du ute etter en liten, intim og hyggelig festival med wow-faktor så er det altså bare å ta fatt på veien til Veiholmen i slutten av juli neste år!

Tekst og foto: Nina Hanssen

Christina Skjølberg på hjemmebane på Smøla.