Tamikrest og Salif Keita på Cosmopolite

.

Ta turen til Cosmopolite scene i mars. Fredag 7. mars spiller Tamikrest (bildet). Søndag 30. mars kommer superstjernen Salif Keita med sitt akustiske band. Tamikrest er ørkenblues-lyden til den nye generasjonen av tuaregmusikere. Salif Keita er Mali-musikkens desiderte superstjerne og kjent som Afrikas gullstrupe. At han spiller i Oslo igjen er en begivenhet i seg selv.

Tamikrest betyr noe i retning av “forening” eller “fremtid” på el tamashek – språket som det nomadiske tuaregfolket snakker. Tuaregene har oppholdt seg i Algerie, Libya, Marokko, Mali og Niger og har aldri gitt opp kampen om å få sin egen stat. Musikken har avspeiler deres sterke kulturelle identitet, men etter at islamistene har intervenert i deres selvstendighetskamp i Nord-Mali virker friheten fjernere enn noensinne. Tamikrest kjemper med musikken, ikke med geværene. Deres tredje album på Glitterbeat Records, Chatma (tamashek for “søster”), med deres faste produsent, planet-rockeren Chris Eckman, som selv spiller afro-vestlig blandingsmusikk i gruppa Dirtmusic, ble utgitt i september 2013 og høstet unisone kritikerovasjoner fra Mojo og Uncut til The Times og Blues in Britain til Jungeltelegrafens Arne Berg. Som oftest frontet på scenen av den kvinnelige vokalisten Wonou Walet Siddati er bandets leder Ousmane Ag Mossa en forrykende elektrisk gitarist, som nå også har fått ekstra skyv fra den hvite rytmegitaristen Paul Salvagnac. Det er ekstremt tøff musikk med svevende Pink Floyd-toner i skjønn forening med dronende Mississippi hill country-blues. Det er enormt svev i denne musikken fra den unge generasjonen tuareger. Det er bare å troppe opp på Cosmopolite fredag 7. mars. Der er det sikkert mulig å få kjøpt platene, CD eller vinyl, hvis du da ikke nøyer deg med wimp. Chatma er et mesterverk og musikken lettere tilgjengelig enn Tinariwens uten at de kan anklages for å kompromisse. Dette er bluesrock fra ørkenen.

Pink Floyd har også vært en av inspirasjonene for Salif Keita (f. 1949). Salif Keitas historie kan aldri fortelles for ofte. Keita er mandingo og direkte etterkommer av Sundiata Keita (1217 – 1255) den første herskeren av Mali-imperiet. Fordi Salif Keita ble født albino har han følt seg som outsider noe som ble forsterket da han ønsket å bli musiker, men som uakseptabelt for en personlig av, noe som er uakseptabelt for en Keita. I det sterkt tradisjonsstyrte Mali har oppfatningen vært at det er forbeholdt griot-kasten å være profesjonell musiker. Keita brøt med familien og etablerte seg i hovedstaden Bamako der han tidlig påsyttitallet spilte i det statssubsidierte Super Rail Band, som fikk navnet fordi de spilte på restauranten ved hovedstadens jernbanestasjon. Senere tok han med seg noen av musikerne til Abidjan i Elfenbenskysten og dannet rivalbandet Les Ambassadeurs Internationaux.  I 1984 flyttet han til Paris ble en del av den store immigrantbefolkningen Mali. Her spilte han inn gjennombruddsplaten Soro (1987), som er en milepæl i afrikansk pop. Senere har det kommet et stort antall album, alle preget av en sterk vilje til å fornye og eksperimentere. Hans foreløpig siste album er den kritikerroste 2012-utgivelsen Talé, med gjestearister som Bobby McFerrin og Manu Dibango.

Salif Keita.

Til Cosmopolite den 30. mars kan vi glede oss til et nedstrippet akustisk ensemble med tradisjonell vestafrikansk instrumentering: Han får hjelp av sangerinnene Maria og Betty Marolany og Soulemany Kouyate (fra Burkina Faso) på ngoni og den USA-baserte Mamadou Diabate på kora og Salif Keita er kongen av afrikanske sangere.


Anbefalt lytting:
Tamikrest: Adagh (2009), Toumastin (2011), Chatma (2013)
Salif Keita: Soro (1987), Folon (1995), Moffou (2002), La Difference (2010), Talé (2012)

Tekst: Øyvind Pharo


----------------------------------------------------


BLUESNEWS BEKLAGER
I siste nummer av Bluesnews har Øyvind Pharo en forhåndsomtale av konsertene til Tamikrest og Salif Keita på Cosmopolite. Ved en redigeringsfeil sier overskrift og en av billedtekstene at Salif Keita er tuareg og at hans musikk er ørkenblues. Dette er misvisende.
Salif Keita er ikke tuareg. Han tilhører det gamle herskerfolket mandingo. Hans musikk tar nok opp i seg tuaregmusikk men da som et element i en unik og utadvendt fusjon av vestlig musikk og tradisjoner fra Mali og Vest-Afrika, og kan best kalles Afro-pop.