DON BRYANT

 
5.0
162   0   1   0   0  
DON BRYANT

Album informasjon

Tittel
Don’t Give Up on Love
Plateselskap
Fat Possum
Anmelder
Øyvind Pharo

Skribentomtale

Karakter 
 
5.0

En røst som har prakten, varmen og gløden intakt

På 1960-tallet var Don Bryant frontvokalisten i bandet til den senere så legendariske soulprodusenten Willie Mitchell på Hi Records (sjekk hans ukrediterte sang på Mitchells That Driving Beat). Da Bryant fikk utgitt sitt første album på Hi, var Mitchell mer interessert i å promotere sitt nye funn, Al Green. Bryant kom også i skyggen av O.V. Wright, Syl Johnson og Otis Clay. Istedenfor ble han del av låtskriverteamet til Hi. Sammen med Ann Peebles skrev han hennes megahit I Can’t Stand the Rain. I noen år skrev han suksesslåter på løpende bånd og han giftet seg med Peebles. I 1977 gikk Hi konk, disco overtok og bortsett fra noen gospelplater kom det ikke flere album fra Bryant, – før nå.
Don’t Give Up On Love er spilt inn sammen med eminente The Bo-Keys som under ledelse av låtskriver og bassist Scott Bomar har opparbeidet seg status som dagens fremste forvaltere av klassisk Memphis-soul. Tre av musikerne er fra studiobandet til Hi: Trommis Howard Grimes, organist Charlie Hodges og keyboardist Archie Turner. Blåserrekka har spilt i Gregg Allman Band og gitarist er Joe Restivo. Gospelkorister går høyt og lavt, og balladene kiles av fjærlette strykere av beste 70-tallsmerke på det nydelige tittelsporet som er skrevet av Scott Bomar.
Ann Peebles fikk slag for fem år siden. Ektemannen har tilegnet albumet henne. Han gjør det med en røst som har prakten, varmen og gløden intakt.
Låtene fordeler seg på nyskrevet og klassisk Bryant-materiale. Fra Hi-katalogen kommer heftige A Nickel And A Nail, en signaturlåt for avdøde O.V. Wright. Bryant tar tilbake eierskapet og åpner albumet. Den intense balladen It Was Jealousy, i sin tid gjort av både Ann Peebles og Otis Clay, får nytt liv med Bryant.
Scott Bomar, som har produsert albumet sammen med Bruce Watson, har i tillegg til tittelsporet også laget One Ain’t Enough, som har funky Memphis Horns-aktig blås. Kult er også shuffle-­nummeret I Got To Know, som han skrev for 5 Royales i 1960.
Og han spiller på Cosmopolite 8. september. Eneste opptreden i Norge.

Powered by JReviews